Annonse
00:00 - 03. januar 2020

Parykker til å ta av

TrioTaus henter Mozart inn i vår tid med ærbødig vitalitet.

Genuin hengivelse: Med Divertimento KV 563 fremhever norske TrioTaus – bestående av fiolinist Liv Hilde Klokk, bratsjist Ida Bryhn og cellist Torun Sæter Stavseng – helhjertet vår tids blikk på Mozarts storhet. Foto: Morten Lindberg / 2L
Annonse

Wienerklassisismens underholdningsmusikk kan virke overfladisk og formelpreget, høflig og korrekt, lik en uendelig rekke hvitsnippede kelnere som bukker og nikker til høyre og venstre, alltid til tjeneste. Men i tillegg til sin formfullendte eleganse, består storheten i den klassisistiske musikken blant annet i å minne om gestens flyktige fylde: Beskjedenheten er ikke bare falsk, retorikken er ikke bare tom, og selv overflaten kan være dyp. Kort sagt: Skjønnheten er kompleks. Et enestående Divertimento i Ess-dur for stryketrio, skrevet høsten 1788 av Wolfgang Amadeus Mozart, som nå finnes på en strålende ny innspilling med norske TrioTaus, trekker opp hele spekteret.

Mesterlig munterhet. Bak den beskjedne betegnelsen «divertimento», som viser til et stykke lett underholdningsmusikk, skjuler det seg et bredt anlagt, ambisiøst og mangefasettert verk i seks satser. Men vekten i denne musikken ligger ikke primært i komponistens subjektive utfordring av de etablerte formene. Så når Mozart komponerer uten besvær, er det ikke bare en forførerisk illusjon; formene sto faktisk til disposisjon som gyldige, og han fulgte dem også langt på vei uten nevneverdige avvik.

Mesterskapet viser seg heller dels i hvordan helt enkle musikalske ideer, nærmest ved et mirakel fremstår som funklende musikalske utsagn, tydelige og med selvfølgens autoritet, dels i hvordan slike nesten anonyme formler kombineres og balanseres med suveren eleganse mot mer profilert og særegent pregnant materiale.

Annonse