00:00 - 10. januar 2020

Noen har snakket sammen

Det solide thrillerdramaet Heksejakt er en moderne varslerfortelling med en samfunnskritikk som peker tilbake mot sosialdemokratiets fødsel.

Skjulte maktstrukturer: Heksejakt tar opp den særnorske tradisjonen for å late som om det ikke betyr noe at samfunnstopper pleier tett personlig omgang på tvers av embeter og interessefelt. Foto: TV2

Heksejakt åpner med en scene der en kynisk finansmann og en skruppelløs forretningsadvokat prater lyssky privatisering mens de er på reinjakt på vidda. Hvis det finnes et felles tankekart for den norske tv-sesongen som også ga oss NRKs Exit er det dette: Gutteklubben grei, dyrt brennevin, fallossymboler, seksuell opphisselse og voldelige næringslivsmetaforer i skjønn, rotnorsk forening.

Sjelden har en norsk tv-serie presentert sin tematikk og estetikk på mer kortfattet eller elegant vis. Som dramaets store skurk, finansmannen Peer Eggen (Mads Ousdal), artikulerer det mens han myser gjennom kikkertsiktet: «Så lenge man har gode venner så finner man alltid en fornuftig løsning. Venner, de … snakker sammen.» Når skuddet omsider gjaller utover vidda lyder et ekko av både Ibsen og Gerhardsen.

Blant venner. Manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassens (Frikjent, Utøya 22. juli) nye serie handler om grådighetskultur, rasistiske og kvinnefiendtlige strukturer i næringslivet, og utfordringene som møter varslere i et sosialdemokrati som setter sin stolthet i transparens og rettferdighet. Der Exit var et satirisk, psykologisk portrett av finansbransjen, handler den langt mer sobre og finmaskede Heksejakt om skjulte maktstrukturer og den særnorske tradisjonen for å late som om det ikke betyr noe at samfunnstopper pleier tett personlig omgang på tvers av embeter og interessefelt.

Annonse