Annonse
00:00 - 17. januar 2020

Menneskets seige livskraft

Den hjerteskjærende dokumentaren Selvportrett viser frem et liv med anoreksi, og en kunstner som ønsket å stoppe tiden.

Stillbilde: «Selvportrett» handler om kraften i kunst, og mulighetene fotografiet gir Marie Fossen til å uttrykke seg selv. Foto: Espen Wallin / Speranza Film / Norsk Filmdistribusjon
Annonse

Et skjelett vandrer rundt på et Toten-jorde. Eller sånn oppleves det første møtet med Lene Marie Fossen i begynnelsen av dokumentaren Selvportrett. Fossen – en aspirerende kunstfotograf som umulig kan unnslippe et overrumplende førsteinntrykk på grunn av sin ekstremt skrinne fremtoning – har hatt diagnosen anoreksi siden hun var ti. Nå nærmer hun seg 30, med et dokumentarteam i hælene og et stillkamera i hendene. «Da jeg var liten ville jeg stoppe tiden», sier Fossen som begrunnelse for hvorfor hun ble syk. Heldigvis fant hun tidlig et kamera, et redskap som hadde nettopp denne besnærende evnen til å få verden til å stå stille.

«Jeg er som en nonne som bor hjemme hos mamma. Det er et mønster jeg har kommet inn i. Et fengsel». Å være vitne til denne pågående selvdestruksjonen gjør Selvportrett til en vekselvis vond og frustrerende opplevelse. I en scene har hovedpersonen fødselsdag. Moren forsyner seg med kake, mens datteren ser en annen vei og har ingen planer om å spise. Det er som om moren fremdeles håper på et gjennombrudd. «Den var veldig god», skryter hun lokkende. De har sittet sånn mange ganger før. Moren som febrilsk lokker med mat. Datteren som ser på spisebordet med dyp vemmelse.

Gjemt seg for helsevesenet. Skal du bli syk i Norge, bør det helst ikke være det mentale som svikter. Og hvis du skulle være såpass uheldig, må du i hvert fall ikke finne på å vokse opp i en mindre kommune langt fra en stor by. 

Annonse