00:00 - 24. januar 2020

Lovverkene

Kunsten i Domus Juridica tjener på å ha noen lover og regler å forholde seg til.

Freskomaleri: Steinar Haga Kristensens «Et samfunnsornament», Domus Juridica, Tullinløkka i Oslo. 

Det som slår meg i møte med verkene i det nye Domus Juridica, er hvor godt kunsten har av å komme seg ut av de oksygentomme galleriene og inn i et annet miljø. Både fordi verkene slik automatisk havner i direkte berøring med folk som ellers ikke ville sett utstillinger. Og fordi samtidskunst ofte er så abstrakt og konseptuell at den, også kunstnerisk, tjener på å stå i en direkte relasjon til verden utenfor kunsten.

Det beste eksempelet på dette er ACT av Marianne Heier, som utvilsomt er det sterkeste verket i det nye bygget. Det består av en diger steinblokk med en glassmonter oppå. Her skal det etter hvert plasseres en skinninnbundet praktbok med sakspapirer fra en pågående rettsprosess som Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere) fører for statsløse kurdiske flyktninger. Heier har også stilt mesteparten av kunstbudsjettet i prosjektet til rådighet for saken, og til verket hører det også til en plakat, en tale holdt under åpningen av bygget – og forslag til en mulig lovendring.

Tyngde, autoritet, troverdighet. Min overveldende erfaring er at – uansett hvor godt tenkte og moralsk høyverdige – slike prosjekter er som gallerikunst, blir resultatet ofte bare et slag i luften. Avstanden til de som faktisk beslutter noe er for stor. Formspråket er for utilgjengelig.

Annonse