Annonse
13:38 - 26. januar 2020

Larry Davids humor starter der de siste årenes humordebatt slutter, skriver Aksel Kielland.

Larry Davids humor starter der de siste årenes humordebatt slutter, skriver Aksel Kielland.

En bås for seg selv: Når Larry Davids Curb Your Enthusiasm fortsatt fremstår som forfriskende i 2020, er det mye takket være en ekstrem – og ekstremt selvbevisst – nærsynthet og selvopptatthet, skriver Aksel KIelland. Foto: John P. Johnson / HBO Nordic
Annonse

Så er han her igjen. Etter et tiår som tæret kraftig på publikums appetitt på hvite, privilegerte menns perspektiv på verden, er Seinfeld-skaper Larry David tilbake i rollen som «seg selv» i en ny sesong av Curb Your Enthusiasm. Den tiende sesongen av komiserien som her hjemme har vært kjent som Slapp av Larry og Ingen grunn til begeistring, kommer over 20 år etter den første, etter at David i 2011 gikk over til en «når jeg føler for det»-timeplan (til sammenligning har Thomas Giertsen brukt ti år på å lage ti sesonger av sin lett Curb-inspirerte Helt perfekt). Det er et produksjonstempo som kler en serie hvor replikkene er improviserte, filmspråket er på reality-tv-nivå og spilletiden ikke lenger kan være brydd med å tilpasse seg tv-mediets standardformater. Men det understreker også at HBO lar Larry David gjøre hva han vil, når han vil.

Både Larry David og hans vagt fiksjonaliserte alter ego (i likhet med David Lynch trer han aldri egentlig ut av rollen som seg selv) er med andre ord selve definisjonen på den typen menn populærkulturen hevder å ha gått lei: Rike, hvite (David er riktignok jødisk, hvilket er betydningsfullt i visse sammenhenger), heterofile, berettigede og fullstendig ute av stand til å holde meningene sine for seg selv. I en tid der «Ok, boomer» klinger som et oppgitt, passivt-aggressivt refreng gjennom den digitale offentligheten, er han langt fra den ideelle kandidaten til å supplere skråblikk på Donald Trump, Harvey Weinstein og seksuell trakassering. Likevel er det nøyaktig det han gjør, og via selvopptatthetens alkymi, får han samtlige av disse problemstillingene til å handle om ham selv.

Curb Your Enthusiasms grunnleggende premiss er nemlig at Larry David er en eksepsjonelt nevrotisk, egoistisk, smålig og ufordragelig mann som ingen egentlig liker, men som tolereres på grunn av sin rikdom og sin posisjon i underholdningsbransjen. Samtidig er han såpass maktesløs overfor sine egne nevroser og impulser at brorparten av hans privilegier fremstår som irrelevante. Selv om han er rik og berømt, er hverdagen hans en eneste lang kjede av irritasjonsmomenter, meningsløse krangler og sosiale hevnaksjoner. Han kler seg som en permittert høyskolelektor, og oppfører seg som en unnasluntrende collegestudent. Ikke på noe tidspunkt fremstår livet hans misunnelsesverdig. På tross av Seinfeld-formuen og de berømte vennene, er publikum takknemlige for at de ikke er Larry.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse