Annonse
00:00 - 03. januar 2020

Jazzing med rappens statsmenn

Tommy Tee, Mae, Lars Vaular og OnklP inviterer til selskap av den gamle skolen.

Supergruppe: OnklP, Lars Vaular, Tommy Tee og Mae kom med overraskelsesalbum i romjulen. Pressefoto: Also Known As
Annonse

Mange mannegjenger ute på byen, særlig rundt høytider, er både uspiselige og potensielt giftige, både for seg selv og andre. Høylytte og blærete strør de penger og dritt rundt seg som de skulle eie stedet, og driver både servicepersonell og andre bytryner til vanvidd. Det vil si: helt til man befinner seg der selv. Med laus dressjakke, i en halvstøpt hamburgerklem idet innetid nærmer seg, halvveis hulkende ut kjærlighetserklæringer og håndfaste komplimenter. «Jazze med gutta» som samfunnsfunksjon. En ventil for følelser gjemt stadig dypere i skallet kalt kroppen. Desto eldre man(n) blir.

Første juledag kom overraskelsesalbumet Selskapet. Tommy Tee, Mae, Lars Vaular og OnklP er alle gamle statsmenn i norsk rap, og med brystkassa ut, samt edle dråper i de hånddreide Riedel-glassene (OnklP hevder riktignok fremdeles å sverge til smugler-øl), mangler det ikke på rutine og pondus. Ei heller faglig tyngde. Dette er i hvert fall bildet som gis i den medfølgende videoen til låten «Brannsår», der kvartetten sjangler rundt i Oslo som en norsk raps Exit-gjeng på budsjett. Julebordet er lagt til harryhelg-stedet Horgan’s, Tommy Tee sovner i egen trappeoppgang i Osterhausgata. Fade to black.

Mobben. Tommy Tee, ja. I en samtid der medier og annen offentlighet gir inntrykk av stadig færre voksne på vakt, er det godt med noen konstanter. Det er fremdeles kliss umulig ikke å måpe av hans stamina og jevnt over kvalitetspregede produksjoner. Fra å delta på noen av landets første rap-utgivelser til altså en av de seneste, er det fristende å kalle ham den norske Dr. Dre. Selskapet er i så måte et fint nikk til doktorens og Nas’ egen supergruppe fra 1990-tallet, The Firm, eller er det mafiaen selv det hintes til? Tee og miljøet rundt ham fungerer fremdeles som en rettesnor i norsk rap, et miljø andre artister ser opp til med både ærefrykt og beundring. Og da er det vel lov å tenne seg en sigar til nyttår?

Annonse