00:00 - 17. januar 2020

Hva nå, store tank? spør Bernhard Ellefsen.

Kan Den kulturelle skolesekken bli kulturell igjen nå, spør Bernhard Ellefsen.

Det finnes ikke en tolvåring i Norge som synes en Ipad er ekstraordinær, en ballettforestilling derimot! Her: Ballettdanserne Eugenie Skilnand og Lucas Lima viser biter fra prøvene på Anna Karenina, under åpen dag i Operaen. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

De seneste månedene har diskusjonen om Den kulturelle skolesekken, den nasjonale ordningen som gir alle norske skoleelever kulturopplevelser i skoletiden, gått høyt og bredt. Det har hovedsakelig handlet om hvordan ordningen er organisert, men under ulmer selvfølgelig større verdispørsmål. I 2016 ga staten en ny etat ved navn Kulturtanken det nasjonale ansvaret for skolesekken, til tross for at det meste av det faglige arbeidet foregår ute i landets kommuner og fylkeskommuner. Misnøyen med Kulturtanken har vært stor fra begynnelsen av, og nå har den så å si eksplodert.

Kulturdepartementet har unngått å svare på kritikken: De sier at alle må trekke pusten dypt og vente tålmodig på deres stortingsmelding om barne- og ungdomskultur som kommer til høsten. Denne uken skriver Morgenbladet om hvordan innspillene til denne stortingsmeldingen viser at et overveldende flertall av de offentlige og kunstneriske organisasjonene som har med etaten å gjøre uttaler seg om Kulturtankens mandat og arbeid på en akse fra undring til forargelse.

Første arbeidsdag etter nyttår ble det dessuten kjent at Kulturtankens direktør Lin Marie Holvik avbryter sitt åremål for å bli rektor på en videregående skole i Vestfold. Hun vender dermed tilbake til sektoren hun kom fra.

Annonse