Historien om en himmelstormer

– Det som har imponert meg mest ved Vibeke Løkkeberg, er at hun har turt å ta plass. Hun har turt å mene at de erfaringene hun løfter opp på lerretet tilhører offentligheten. Det har gjort henne til en nyskapende kunstner og viktig samfunnsdebattant, sier Johanne Kielland Servoll.

Hun er filmhistoriker og forfatter av boken Vibeke Løkkeberg – En kunstnerbiografi, som utkommer denne uken. Boken følger Løkkeberg fra oppveksten i Bergen på 1940- og 50-tallet, da hun ennå var Vibeke Kleivdal, og frem til våre dager. Gjennom et liv som modell i Paris og København på tidlig 60-tall, og som muse og skuespiller for ektemannen og filmskaperen Pål Løkkeberg (1934–1998) i tiårets andre halvdel. Deretter som regissør fra hun debuterer i 1972 med dokumentaren Abort, og gjennom et langt samarbeid med produsent og ektemann nummer to, Terje Kristiansen, som blant annet avstedkom spillefilmene Åpenbaringen (1977), Løperjenten (1981) og Hud (1986). Og som gjorde Løkkeberg til et fenomen i norsk offentlighet: anerkjent og uthengt om hverandre. Etter hvert som 90-tallet henrullet, ble det stadig mer av det siste, før man i senere år har kunnet se en fornyet anerkjennelse. I 2015 fikk Løkkeberg Amanda-komiteens ærespris for sitt virke som filmskaper, og nå foreligger det altså en 500 sider lang bok om henne.

– Jeg håper denne biografien kan bidra til at folk ser Løkkebergs filmer på en ny måte, at de opplever kunstnerskapet hennes på en ny måte, sier Servoll.