Annonse
00:00 - 31. januar 2020

Grepet ut av duften

Med juks og fanteri skal klassebakgrunn fordrives, i Bong Joon-hos fabelaktig underholdende gullpalmevinner Parasitt.

Kjenn din habitus: Bong Joon-hos regi er så presis at du ikke ville funnet en ørliten sprekk om du sjekket sammenføyningene med et skyvelær, skriver Ulrik Eriksen om Parasitt. Bildet er av «kjellerfamilien» som arbeider i husholdningen til en rikmannsfamilie i Seoul. Foto: Arthaus
Annonse

«De lukter det samme», ramler det ut av rikmannsfamiliens femåring om den velstående bopelens nye privatlærer, husholderske, kunstterapeut og sjåfør. De fire fra downstairs er alle ansatt ved hjelp av hverandres tilsynelatende tilfeldige anbefalinger, og har utad ingen nære forbindelser. I virkeligheten tilhører de samme nødtørftige familie og har i tur og orden – ved hjelp av løgn, bedrag og til dels ufine metoder – manøvrert seg inn i den pengesterke husholdningen. Etter femåringens barduse beskrivelse frykter de konsekvensene. Må de vaske klærne separat? Må de bruke forskjellig såpe? Eller må de bo ulike steder? Sitter lukten rett og slett i veggene til den nedslitte kjellerleiligheten deres?

Klassemarkører. «Her kommer vi til den virkelige hemmeligheten bak klassedistinksjoner. Den egentlige grunnen til at en med borgerlig oppvekst – selv om han kaller seg kommunist – ikke kan se på en arbeider som sin likesinnede», skrev George Orwell i 1937. «Det kan oppsummeres i fire fryktelige ord, som folk i dag nødig ytrer: De lavere klasser stinker.» 

Å løfte seg ut av egne sosialiserte og klassebestemte adferdsmønstre er ikke blitt en mindre uoverstigelig øvelse siden. Du kan ha lært deg språket, gestene, preferansene og manérene. Men det vil alltid være detaljer fra din opprinnelige bakgrunn som avslører deg. Et ubetenksomt øyeblikk. Eller altså en kroppsduft. For sjåføren – og faren i kjellerfamilien – Ki-taek (Song Kang-ho) er luktpåpekningen spesielt illevarslende. «Han har den odøren som kjennetegner T-banepassasjerer», sier den velstående familiens overhode Dong-ik (Lee Sun-kyun) og konstaterer slik luktens klasseelement. En overhørende Ki-taek snuser skamfullt på skjorten sin. Som sjåfør har han «aldri gått over streken». Men lukten hans derimot, «går over streken». Habitusen siver ubønnhørlig bakover i bilen.

Annonse