Annonse
10:29 - 12. januar 2020

2020 tegner til å bli et vannskille i Hollywoods historie, skriver Aksel Kielland.

2020 tegner til å bli et vannskille i Hollywoods historie, skriver Aksel Kielland.

Hollywood i endring: Selv om overgrepstiltalte Harvey Weinsteins engasjement for filmkunsten er irrelevant i rettssaken mot ham, ligger det en kime av sannhet i advokatteamets fremstilling av den en gang så mektige produsenten som den siste av en utdøende rase. Weinsteins versjon av en franchise var Quentin Tarantino, skriver Aksel Kielland. Her: Uma Thurman i Tarantinos Kill Bill. Foto: Mary Evans / NTB scanpix
Annonse

Samme uke som rettssaken mot filmprodusenten og -distributøren Harvey Weinstein startet i New York, kunngjorde Warner Bros. at de ville ta i bruk analysefirmaet Cinelytics programvare for vurdering av fremtidige filmprosjekter. Cinelytic markedsfører sine tjenester som en kunstig intelligens-basert nettplattform som lar kundene kalkulere skuespilleres markedsverdi og filmers inntjeningspotensial i forskjellige markeder og kanaler i løpet av sekunder. For Warner, et av Hollywoods mest tradisjonsrike filmstudioer, er utsiktene til å unngå kostbare flopper på grunn av menneskelige feilvurderinger åpenbart forlokkende.

Da Weinstein først ble konfrontert med beskyldningene om at han hadde begått systematiske seksuelle overgrep mot kvinner i film- og underholdningsbransjen gjennom flere tiår, forsøkte han og hans advokater å fremstille ham som en etterlevning etter en annen tid. Weinstein var den siste Hollywood-studiosjefen av klassisk støpning, en mann som levde og åndet for filmkunsten, og som titt og ofte lot lidenskapen løpe av sted med seg (Weinstein har konsekvent benektet alle anklager om overgrep, men har innrømmet raseriutbrudd og seksuell omgang med skuespillere). Det underliggende budskapet var at den amerikanske underholdningsbransjen ikke lenger var i stand til å håndtere mennesker av kjøtt og blod i viktige lederstillinger, og at både verden og filmkunsten var i ferd med å bli ødelagt av algoritmisk tenkning og sterile økonomiske kalkyler.

Utspillet ble møtt med forakt og himlende øyne, men selv om Weinsteins engasjement for filmkunsten er irrelevant i rettssaken mot ham, ligger det en kime av sannhet i advokatteamets fremstilling av den en gang så mektige produsenten som den siste av en utdøende rase. Weinstein bygget sin rikdom, innflytelse og posisjon i filmbransjen på å løfte frem arbeidet til særpregede regissører. Hans versjon av en blockbuster var en arthousefilm som fant et stort mainstreampublikum. Hans versjon av en franchise var Quentin Tarantino.

Annonse