Kunst

Utsyn til historien

Noen menneskesmuglere fortjener et monument.

---

Kritikernes utvalgte

Victor Lind, med Koro, Snøhetta og Johansens Monumenthuggeri

Dette er et fint sted

Hekkveien, Oslo

Åpnet i oktober 2013

---

De blir færre for hvert år, men det er fortsatt drøyt 250 000 mennesker i Norge som er født i 1940 eller før. De er altså gamle nok til å huske tiden da dette var et land folk måtte flykte fra.

Å minnes er et kontinuerlig arbeid. Det mest gripende kunstneriske bidraget til å holde minnet levende i dag, er Victor Linds lille park nordøst i Oslo sentrum, med tittelen Dette er et fint sted.

Like oppi veien fra Carl Berners plass, snor en sti med stålkanter seg opp på en bakketopp. I en lund med kirsebærtrær hviler en åttekantet stjerne på bakken, med tekst fra Henrik Wergelands dikt Jøden: «Friheden maa gjæstfri være, / den maa bære / i sitt Hjerte, / Kjærlighedens blide Ild.»

I vår tids retorikk brukes ordet «menneskesmugler» som noe utvetydig negativt. I dette tilfellet er ordet tvert imot en hedersbetegnelse.

Fra slutten av november 1942 til midten av januar 1943, kjørte en gruppe ekte helter ut med lastebiler fem kvelder i uken. Møtestedet var Syversens gartneri. Om bord i lastebilene var jøder og motstandsfolk, og reisen gikk til grensen mot det nøytrale Sverige. Carl Fredriksens transport – oppkalt etter kong Haakon, født prins Carl, sønn av kong Fredrik – reddet opptil tusen mennesker.

Øverst i parken er det to benker hvor man kan hvile og se ut over byen. En veldig gledelig nyhet, nå i tiårets aller siste uker, er at det endelig står en stjernekikkert på platået igjen, slik det gjorde ved åpningen.

På en stjerne i stein kan man lese en kort tekst om dem parken er viet til. Teksten slutter med en enkel setning som understreker at vi og de hører til det samme, store fellesskapet: «Herfra kan vi se stedet der gartneriet lå, byen og stjernene.»

En tredje stjerne er nedfelt i fortauet nedenfor, der gartneriet en gang var, utenfor det som nå er mormonenes møtehus.

Som medlem av Gras-gruppa på 1970-tallet, laget Lind hardtslående trykk og plakater med klare budskap – mot Vietnamkrigen, for de streikende arbeiderne ved Jøtul-fabrikken. I minneparken er formen like lavmælt som det eksistensielle trykket er intenst.

Omtrent 2100 jøder bodde i Norge da landet ble invadert av tyskerne. Politiinspektør Knut Rød var ansvarlig for massearrestasjonene i Oslo 26. november 1942, da 532 norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau med M/S Donau. Totalt ble 773 norske jøder deportert. Av disse overlevde 35 personer. Knut Rød ledet menneskejakten hele veien. Likevel ble han frifunnet etter krigen, og jobbet i politiet frem til 1965. I dommen skrives det rett ut at hjelpen han ga til hjemmefronten, veide tyngre enn bidraget til folkemordet på jødene.

Victor Lind viste sine første arbeider om Knut Rød og jødedeportasjonene i 1994. Han har utviklet og utdypet komplekset i en serie verk som er både poetiske, ironiske og dypt moralsk overbevisende. Til sammen er Contemporary Memory et prosjekt som ikke kan unngås når de siste 25 årene i norsk kunst skal oppsummeres.

Mer fra Kunst