09:16 - 22. desember 2019

Krigerprinsessen Xena er tilbake, skriver Aksel Kielland.

Krigerprinsessen Xena er tilbake, skriver Aksel Kielland.

1990-tallsnostalgi: Ingen dyrker arven etter Xena i samme grad som Netflix’ The Witcher. Foto: Katalin Vermes / Netflix

Du husker Xena selv om du aldri foretok et bevisst valg om å se på Xena eller fulgte med når du gjorde det. Du husker Xena selv om du aldri så Xena. Du husker Xena selv om du ikke husker Xena.

Xena: Warrior Princess var en eventyrserie som ble sendt i seks sesonger fra 1995 til 2001 (i Norge på TV3). Men det er også et begrep som betegner amerikanske tv-serier slik de så ut før prestisjedramaet gjorde sitt inntog med Sopranos og The Wire og desslike. Visuelt sett var Xena selve definisjonen på tv som motsats til film. Den så parodisk billig ut, og gikk tilsynelatende alltid i reprise – også når episodene ble sendt for første gang. Når man spør hva det var tv-bransjen drev med før den begynte å produsere programmer den var komfortabel med å omtale som «kvalitetsserier», så er svaret Xena.

Xena handlet om krigerprinsessen ved samme navn og hennes trofaste følgesvenn Gabrielle, og skildret deres eventyr i en mytologisk verden serien hadde arvet fra Hercules: The Legendary Journeys. Serien var spilt inn på New Zealand, på budsjetter som var betraktelig lavere enn seertallene skulle tilsi, og var kjent for sin rett-ut-av-kostymebutikken-tilnærming til tidskoloritt og troverdighet. Lucy Lawless gestaltet tittelrollen med en mine som gjorde det klart at hun hadde minst like store problemer med å ta serien på alvor som det publikum hadde, og denne selvbevisstheten gjennomsyret de fleste aspekter av serien.

Annonse