13:39 - 21. desember 2019

Hvordan vi mistet internett

Shoshana Zuboffs totalteori om overvåkningskapitalismen bør være et av de første stegene mot den digitale Bastillen. 

Hei, sveis: Shoshana Zuboff var blant forfatterne som viste hvor målet bør stå i 2019. Foto: Mike Blake / Reuters / NTB scanpix

Skjul artikkelboard

Blant de mange historiene om tap vi som ble voksne i løpet av de siste 20 årene, kan fortelle oss selv, vil jeg slå et slag for tapet av internett. En gang for lenge siden var det et fritt sted man kunne oppsøke for å krangle og le anonymt med fremmede på andre siden av kloden om, si, Thomas Pynchon, demokrati og/eller sylteagurk. Nå er internett både overalt og bare en håndfull, sjelløse steder, og dessuten en maskin som høster menneskelighet for å berike tre-fire onde keisere.   

Kulturell adventskalender

Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått. 

21. desember: Shoshana Zuboff: The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power (PublicAffairs, 2019)

Det er ikke skrevet nok om denne tragedien. Tre amerikanske tekster fra 2019 bør gå rett inn på pensum den dagen historikerne skal studere den: 

 Systemfeil, Edward Snowdens bok om hvordan fristedet ble korrumpert av myndighetenes arvesynd, skrevet i samarbeid med en av internettapets fremste, litterære beskrivere, Joshua Cohen.

«The Communal Mind», den uforlignelige Patricia Lockwoods poetiske feberdrøm om internettets siste dager i London Review of Books.

Og The Age of Surveillance Capitalism, Shoshana Zuboffs totalteori om hvordan dagens teknologigiganter utnytter menneskets indre på samme måte som den industrielle kapitalismen utnyttet kroppen og naturen. Ikke bare har Google og Facebook funnet ut at de kan tjene penger på å selge forutsigelser om vår oppførsel, påpeker Zuboff: De har funnet ut at den beste måten å forutsi oppførsel på, er å forme den. 

Som all utvikling i fremskrittets navn føles tapet av internett uunngåelig og irreversibelt, som en naturkatastrofe – en høyere makts vilje. Men disse tre tekstene ga oss en opphavsfortelling om, en følelse av og et navn på udyret. Det er en begynnelse, ikke en slutt.  

[christmas_calendar] 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse