Hos venner i en overflod av egendyrkede grønnsaker, med grillspyd og utømmelige glass hvitvin rundt bålet i Edens hage, nærmere bestemt Åssiden i Drammen, ikke ulikt Toscana, tok vi oss til Arendal dagen derpå.
---
Kulturell adventskalender
Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått.
13. desember: Ole Martin Lund Bø There is No Finish Line, Arendal kunstforening 29. juni-28. juli
---
I det rosebedekte gjestgiveriet er tapetene behengt med malerier av svaberg, bølger og seilskip i storm. Vi har himmelseng, yndige Art Nouveau-jomfruer i gips, tykke vegg-til-vegg-tepper, gullspeil, marmorbord og gamle gardiner. Tre gjentagende, lilla designstriper i tolv store malerier er bombardert med organiske strøk og felt etter foto. Ole Martin Lund Bø er en stillfaren tenker. I utstillingen There Is No Finish Line i Arendal kunstforening stiller bildene grublende øyne til veggs: Ser jeg på et krasj mellom natur og kultur? Er de ferdige? Hva er et godt maleri?
Noen gode bilder senere: Spritz på bryggekanten, knips! Høyt over biblioteket i berghyllene under radiomasten som ruver over den gamle sjømannsskolen: Kunstnerfest med lykter i frukttrærne, mat til alle, hjemmebrygget øl på tapp, scene med band og DJ. Og på natten: Øl-vått gress og en kritiker bananas med tamburin under strobelysene, i frenetisk samspill med både DJ og en mystisk langhåret utbryter fra bibelbeltet; en trollmann på seljefløyte med lysende hvitt hår, skjegg og barter. Etter frokost bak kanoner, i roseduft med horisonter i brillene, tusler vi ned og tar fergen til Merdø: Sørlandshus, hvite strender, havgap og evighet, knips! Varmen fra sanden tvinger kroppen ut i den kalde klare sjøen som dufter så eggende deilig av tang og tare, i et landskap som ellers skriker etter sex.