Annonse
14:22 - 03. desember 2019

En magisk orkesterbygger

Det er en sorg at Mariss Jansons aldri rakk å vende tilbake til Oslo-Filharmonien.

Det er vanskelig å overvurdere betydningen av det arbeidet Jansons la ned i byggingen av Oslo-Filharmonien som et internasjonalt topporkester, skriver Emil Bernhardt. Foto: Hiroyuki Ito / Getty Images
Annonse

Med dirigenten Mariss Jansons’ bortgang har verden mistet et stort menneske og en stor kunstner. Med sin ustoppelige energi og sitt karakteristiske, våkne blikk, skulle han få en særlig betydning for norsk musikkliv generelt, og Oslo-Filharmonien spesielt.

Jansons ble født i Riga i Latvia i 1943 og vokste opp med musikk fra alle kanter. Både faren, dirigenten Arvid Jansons, og moren, sopranen Iraida Jansone, var tilknyttet byens operahus. Den unge Mariss viste tidlig en musikalsk begavelse, studerte fiolin, og ble etterhvert assistent for dirigenten Jevgenij Mravinskij i St. Petersburg. Siden skulle han studere med den legendariske dirigentlæreren Hans Swarowsky i Wien, og motta avgjørende impulser fra den store klangmagikeren Herbert von Karajan i Salzburg.

I 1979 ble Jansons tildelt stillingen som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. Dermed innledet han en periode som skulle sette både ham selv og orkesteret på det musikalske verdenskartet. Det er i det hele tatt vanskelig å overvurdere betydningen av det arbeidet Jansons la ned i byggingen av Oslo-Filharmonien som et internasjonalt topporkester, med en intens samvittighet og aldri sviktende ansvarsfølelse for alt hva sjefdirigentstillingen innebærer. Omsorgen strakte seg fra musikernes lønns- og arbeidsforhold, med den ulykksalige akustikken i Oslo Konserthus som et tragisk omdreiningspunkt, til repertoar og ikke minst orkesterteknikk. Ikke bare Jansons smittende musikalitet og karisma, men kanskje særlig hans rastløse entusiasme, skarpe nese for kvalitet og systematiske arbeidsmoral som alltid var på vei videre, spilte her en helt avgjørende rolle. Resultatene skulle vise seg stadig mer solide, med turneer til Europas viktigste konsertsaler og en rekke internasjonalt bejublede plateinnspillinger som sentrale eksempler. Tsjajkovskij-serien på Chandos og kontrakten med EMI ble også viktige milepæler.

Annonse