09:40 - 23. desember 2019

Amerikansk-svensk-islandsk-hviterussisk mesterverk

Samtiden via Sovjetunionen.

Tar opp dagsaktuelle problemstillinger: Miniserien Chernobyl. Foto: Liam Daniel / HBO nordic Liam Daniel

Hvem skulle trodd at en amerikansk HBO-serie basert på en 22 år gammel hviterussisk bok om en 33 år gammel katastrofe skulle være kulturuttrykket som tok 2019 på kornet? 

Dramaserien Chernobyl tok utgangspunkt i Svetlana Aleksijevitsj’ Bønn for Tsjernobyl (1997) og brukte tilbakeblikket på det politiske systemet som førte til historiens første store kjernekraftkatastrofe, til å sette høyst aktuelle spørsmål på dagsorden. Selv om skildringen av hvordan radioaktiviteten bokstavelig talt skreller huden av dem som kommer nær, ikke akkurat er god reklame for atomkraft, reiser handlingen likevel på relevant vis spørsmål om hva som er verst: atomkraften i seg selv, eller det faktum at de som har ansvar for å veie den ene typen risiko opp mot den andre, rett og slett lar være å høre på fagfolk så lenge svarene avviker fra de ønskede.

Chernobyl har brodd mot så vel Vladimir Putins Sovjet-nostalgi som mot andre lederes fornektelse av fakta om våre ulike energikilders potensielle skadevirkninger. Likevel klarte den svenske regissøren (Johan Renck) å unngå både polemikk og nostalgi. Sterke rolletolkninger og uvanlige visuelle grep (flere direkte inspirert av Aleksijevitsj) ble godt hjulpet av et prisbelønt lyddesign laget av den islandske komponisten Hildur Gudnaddottir, som malte frem seriens stemning av snikende frykt uten bruk av ett eneste instrument: Hele soundtracket er komponert av lyder tatt opp i nedlagte atomkraftverk.

Annonse