00:00 - 06. desember 2019

Alle arkitektene – om ikke all arkitekturen – ble miljøvennlige, skriver Gaute Brochmann.

Alle arkitektene – om ikke all arkitekturen – ble miljøvennlige, skriver Gaute Brochmann.

Ny standard: PWC-huset, det første av Barcode-byggene, ble omtalt som ekstremt miljøvennlig. Nå skal det totalrenoveres, blant annet fordi det ikke er miljøvennlig nok. Foto: Katinka Hustad

Jeg fikk min første jobb som redaktør i et arkitekturtidsskrift i 2012. Og ser man det som begynnelsen på et tiår, og denne høsten som slutten, har ting endret seg. Det merkes i tilbakemeldingene. Leserne responderer som rotter: Det er sjelden du ser noe til dem, men våger først én å stikke hodet frem i lyset, kan du være sikker på at tusen til av samme sorten lurer nede i kloakken.

Beklager den litt ufine metaforen. Men poenget er altså at spredt respons ofte er uttrykk for brede tendenser, og ikke kan sees som frittstående innfall. Noe som ikke minst blir tydelig når man ser dem i sammenheng med samfunnet for øvrig.

De siste par årene har jeg opplevd arkitekter utbasunere: «Det er opp til oss selv å bestemme når vi føler oss krenket» når jeg har forsøkt å si at en kritikers ord nok ikke var vondt ment. Og nylig fikk jeg en tekstmelding som beskyldte Arkitektur N for sexisme fordi en skribent beskrev en arkitekturutstilling, som blant annet inneholdt et bilde av arkitektens kone, ved at «tonen som anslås, er mer enn intim».

Annonse