Annonse
00:00 - 06. desember 2019

2010-tallet var tiåret da det å se tv-serier ble en jobb, skriver Aksel Kielland.

2010-tallet var tiåret da det å se tv-serier ble en jobb, skriver Aksel Kielland.

Strømmere: Der 00-tallet skapte en ny type tv-serie, skapte 10-tallet en ny publikumsrolle. Her: Merethe Tangstad Knøfler (33) og Emilia Fredrikke Tangstad Knøfler (6), fra den norske fotografen Maud Lerviks prosjekt «Streamere». – Jeg og familien min streamer ganske ofte, sier Merethe Tangstad Knøfle. - Både når jeg trener, lager mat eller i sengen rett før vi skal legge oss. Når jeg trener er det for å glemme at jeg trener, og da ser jeg gjerne på noe underholdende som Jane the Virgin eller Pretty Little Liars. Foto: Maud Lervik / Politiken
Annonse

Etter at Sopranos (1999) og The Wire (2002) satte en ny standard for håndverk og ambisjoner innen amerikansk tv-drama, og ulovlig nedlasting skapte nye forventninger til hvor og når serier kunne sees, brukte tv-bransjen resten av 00-tallet på å tilpasse seg publikums skjerpede krav til kvalitet og tilgjengelighet. Dette ga opphav til en eksperimentvilje som resulterte i en rekke nyskapende serier – og enda viktigere: en oppfatning om at tv-dramaet hadde sprengt seg ut av de snevre kommersielle rammene det hadde eksistert innenfor siden tv-mediets fødsel, og at det nå var de kunstneriske ambisjonene som viste vei inn i fremtiden.

Ved inngangen til dette tiåret levde forestillingen om tv-seriens nye gullalder i beste velgående. Sopranos og The Wire var ferdige, men Mad Men og Breaking Bad fikk fortsatt anmeldere og journalister til å hevde at serien var den nye romanen, og at tv-dramaet og spillefilmen var i ferd med å smelte sammen til en ny type filmfortelling for det nye århundret. I virkeligheten var tiden for eksperimentering og radikale visjoner i all hovedsak over. Tv-bransjen hadde lært sine lekser av den ulovlige nedlastingen, og var i ferd med å forvandle seg til strømmebransjen. Begrepet «kvalitetsserie» var ikke lenger en beskrivelse av kunstneriske ambisjoner og meritter, men en sjanger med en tydelig definert estetikk.

I årene som gikk, holdt filmatiske serier som True Detective (2014) og The Young Pope (2016) håpet om en sammensmeltning av film og tv i live, men da den genuint radikale tredjesesongen av Twin Peaks hadde premiere i 2017, var det i et serielandskap som i det store og hele hadde stagnert. Tv-bransjen hadde utvikle nye formler og formater. Netflix (som lanserte sine første egenproduserte serier i 2013) hadde etablert binge-watching som en ny folkeidrett, og publikum verden over konsumerte serier i et omfang som manglet historisk sidestykke. For selv om seriefeltet ikke lenger var preget av den samme innovasjonen og grensesprengingen som definerte forrige tiår, var den kulturelle legitimiteten tv-dramaet opparbeidet seg i løpet av denne korte perioden med intens kreativitet, kommet for å bli.

Annonse