I 1989 oppfant den britiske datainnovatøren Tim Berners-Lee world wide web-systemet. Nå, tretti år senere, har han lansert en «Kontrakt for nettet». Kontrakten er en handlingsplan for selskaper, enkeltindivider og regjeringer, og skal hamle opp med alt ved nettet som per i dag er urovekkende, som politisk manipulasjon, spredning av feilinformasjon og manglende personvern.
«Vi står ved et veiskille» skriver Berners-Lee i New York Times. «Hvordan vi håndterer denne misbruken, vil være avgjørende for hvorvidt nettet lever opp til sitt potensial som en positiv, global kraft, eller leder oss inn i en digital dystopi.»
Berners-Lee lanserer kontrakten gjennom organisasjonen World Wide Web Foundation, som han selv har vært med å grunnlegge. Over 150 internettaktører har omfavnet kontrakten, også de virkelig store som Microsoft, Twitter, Google og Facebook.
Bare noen dager etter at menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty publiserte en rapport hvor Facebook og Googles innhenting av informasjon ble beskrevet som «en trussel mot menneskerettighetene», har disse selskapene meldt seg på en plan der det kreves at selskaper «utvikler teknologi som støtter opp om det beste i menneskeheten og utfordrer det verste». I et eget underpunkt understrekes viktigheten av å respektere menneskerettighetene.
Tanken er at disse selskapene nå forplikter seg til å jobbe med prinsippene og punktene World Wide Web Foundation har skissert opp. Hvis ikke fjernes de over listen med støttespillere.
For litt over en uke siden opprettet Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales det sosiale mediet «WT: Social», et nettverk som skal prioritere kvalitetsnyheter og brukerens personvern, et slags «anti-Facebook». Med denne ambisiøse planen til Berners-Lee ser det ut som et lite kappløp er i anmarsj, der det er om å gjøre å være den som redder nettet fra kreftene man en gang var med på å sette ut i verden.