00:00 - 22. november 2019

Prinsessen og delt omsorg for halve kongeriket

Oppfølgeren til Maleficent ender opp nesten like sukkersøtt underholdende som de fortellingene den opprinnelige filmen ville utfordre.

Lys ondskap: Maleficent: The Mistress of Evil, med blant annet Elle Fanning, skal ta for seg artsutryddelse, folkemord og dyptliggende familiekonflikter, men lander på den søte siden. Foto: Disney Enterprises Inc.

Kortkritikk

Regi: Joachim Rønning

Maleficent: Mistress of Evil

Film. USA 2019

Med filmer som Maleficent og Snøhvit og jegeren har Disney fått til noe man i utgangspunktet skulle tro var utenfor underholdningskonsernets komfortsone: Med feministisk inspirerte nytolkninger av eventyrene om henholdsvis Tornerose og Snøhvit, har de skapt ideologikritiske tolkninger av de klassiske eventyrene, eller mer presist: av de gamle Disney-versjonene av disse eventyrene. Nå er prinsens kyss ikke lenger redningen, men bare en tam parentes – for prinsesser som ikke er redde for å skitne kjolene sine til med søle eller seg selv med maktspill. Den første Maleficent-filmen var en uvanlig skummel historie om skilsmisse og delt omsorg, der maktkampen mellom to voksne som en gang elsket hverandre, og som nå slåss om barna med alle midler, fikk en uvanlig sterk og treffende metafor i ildsprutende drager og hærer bevæpnet til tennene og oppmarsjert mot hverandre.

Når norske Joachim Rønning nå har fått æren av å lage oppfølgeren, kommer hans bakgrunn som regissør av Kon-Tiki, Max Manus og den femte Pirates of the Carribean-filmen til syne. Det er lekkert, det er velprodusert – men også innholdsmessig en god del enklere enn forgjengeren. Det mellommenneskelige dramaet er også denne gang lagt opp som en kamp om barnas gunst, nå mellom mødre, stemødre og svigermødre. Igjen et tema med masse potensial, der det på sitt beste gnistrer skikkelig til mellom Angelina Jolie og Michelle Pfeiffer. Men filmen stoler ikke helt på dette dramaet og glemmer det til fordel for klassiske Disney-elementer som søte og vimsete smådyr, som heller ser ut til å høre hjemme i Istid-franchisen enn i det mørke Maleficent-universet. Maleficent: The Mistress of Evil er en film som vil ta for seg både artsutryddelse, folkemord og dyptliggende familiekonflikter – men som ender opp nesten like sukkersøtt underholdende som de fortellingene den opprinnelige filmen ville utfordre.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse