Annonse
09:18 - 09. november 2019

Hvorfor fikk en av årets beste norske tv-serier slakt, spør Aksel Kielland.

Hvorfor fikk en av årets beste norske tv-serier slakt, spør Aksel Kielland.

Ubeskjemmet symbolsk: Anders Danielsen Lie og Anders Baasmo er politimenn i et klaustrofobisk Oslo i spenningsserien Besatt. Pressefoto: Per Arnesen / Miso Film / Viaplay
Annonse

Norske tv-anmeldere var ikke nådige med Viaplays Besatt. Dagsavisens Reidar Spigseth ga Megan Gallaghers psykologiske politidrama bunnkarakter. Dagbladets Marie Kleve, VGs Morten Ståle Nilsen og Bergens Tidendes Hanne Marie Nord strakk seg til en toer, mens Aftenpostens Asbjørn Slettemark og Filmpolitiets Sigurd Vik anstrengte seg for å løfte frem lyspunktene i sine treer-anmeldelser. Med tanke på at norske tv-kritikere har en tendens til å være skånsomme med norske produksjoner (jamfør den bunnløse velviljen som møtte den bisarre førstesesongen av NRKs Mammon), burde man dermed kunne anta at man har å gjøre med en komplett kunstnerisk flopp.

Besatt er en spenningsserie om politimennene Max (Anders Danielsen Lie) og Sander (Anders Baasmo), som etterforsker en drapssak i et klaustrofobisk og oversvømt Oslo. Begge bærer på minner de gjør sitt beste for å fortrenge, og begge har en betent samlivsrelasjon som siver inn i etterforskningen. Sander tar seg av sin hjerneskadede bror Bo (Marius Kolbenstvedt), mens Max’ forhold til kjæresten Asha (Selome Emnetu) har vært i oppløsning siden sønnen deres døde i en trafikkulykke. Halvferdige puslespill og et langsomt kvelende oppussingsprosjekt representerer havarerte forsøk på å gjenopprette orden og harmoni.

Der norske krimserier tradisjonelt etterstreber naturalisme – slik dette til enhver tid defineres innenfor rammene av vestlig tv-underholdning – er Besatt ubeskjemmet symbolsk i formspråket. Seriens Oslo er innhyllet i tåke, med vann som trenger seg på fra alle kanter, og et plott som preges av en tvangsmessig dragning mot underjordiske rom. Skillet mellom indre og ytre virkelighet er flytende, med hyppige innslag av mareritt, dagdrømmer og overrumplende minner, og etter hvert bryter det fullstendig sammen. For Sander og Max er underbevisstheten et sunket kontinent, hukommelsen en labyrint av dunkle kjellere, og drapsgåten et påskudd for å etterforske egen psyke. Realisme er en ikke-sak.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse