00:00 - 15. november 2019

Et svev og et plask

Victoria Pihl Lind plasserer livets store spørsmål ved bassengkanten.

Fra hoppetårnet: Noen ganger må man bare kaste seg i det. Filmstill: Victoria Pihl Lind

Gjennom vinduet hos UKS, kan man se fire røde brannslukningsapparater som henger fra taket i rosa silkebånd. De setter i gang en serie av eksistensielle motsetninger: Tyngde og letthet, hardt og mykt, fare og gave. Det er mer på spill her enn et lettvint paradoks. Fordi installasjonen ikke lar motsetningene oppklares, blir den hengende i hukommelsen.

Det våte element. Resten av glassfasaden er dekket med svart folie. Innenfor, på et stort, buet lerret, ser vi en middelaldrende mann i en svømmehall. I noen klipp lener han seg mot kanten av bassenget og kaster et blikk mot kameraet, i andre er han under vann.

Scenene glir over i opptak fra et utendørs basseng, tilsynelatende tilfeldige utsnitt av ungdommer som hopper, prater og går forbi, samt bilder fra kunsthistorien – Kleopatra med slangen ved brystet, Judith med Holofernes’ avkuttede hode, et av den finske maleren Helene Schjerfbecks lysende selvportretter. Innimellom dukker korte setninger opp, som «I long for babies» og det hjerteskjærende utsagnet «My life is worth living».

Annonse