Annonse
00:00 - 15. november 2019

Et steinansikt slår sprekker

Hysj, hva er det som buldrer? Det er fjellpartiet Den islandske mannen som raser sammen.

Når alt brister: Filmskaper Hlynur Pálmason gjør hva han kan for å hindre at En hvit, hvit dag blir et gjenkjennelig (og utslitt) hevndrama. Foto: Meir Filmdistribusjon
Annonse

«Jeg vil bare bygge hus», sier Ingimundur (Ingvar Sigurdsson) på spørsmål fra en psykiater om hva han vil med livet. Hvordan vil han beskrive seg selv? «Mann, far, bestefar, politimann», svarer Ingimundur stoisk, før han stopper opp et øyeblikk, lukker øynene og svelger: «Enkemann.»

En hvit, hvit dag begynner slik tittelen antyder. I et landskap innhyllet i tett tåke – skapt av at varm luft fra den islandske kysten møter det kjølige og fuktige Atlanterhavet – følger vi en bil bakfra mens den pløyer seg gjennom alt det hvite. Iblant skjener kjøretøyet over i motgående fil, som om sjåføren er trøtt eller uoppmerksom. I en brå sving farer bilen ut av autovernet, og forsvinner.

Tilbake sitter Ingimundur. Uten moren til sin datter og bestemoren til sitt barnebarn. Han er permittert fra jobb, og får dagene til å gå ved å transformere et slags industribygg ved havet til en ny bolig for avkommet og hennes familie. I en slående sekvens følger vi det avsondrede huset gjennom årstidene, og ser ombyggingens langsomme progresjon: de vindusløse fasadene gis gradvis glugger mot omverdenen. Tiden går, om den ikke leger alle sår.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse