Annonse
00:00 - 15. november 2019

Alt skal frem i lyset

I Lille Leiolf er åpenhet den største dyd, men som haleheng på Ibsen tilslører forestillingen for lite.

Fra start: Der Ibsen sakte avdekker familiehemmeligheter i flere av sine skuespill, er intrigene og konfliktene åpenbare fra begynnelsen i Lille Leiolf. Foto: Kristinn-Gudlaugsson / Black Box
Annonse

«Alt som kommer ut av kroppen på en motstandsløs måte, er en velsignelse», sier Rita Almers i Lille Leiolf. Hun er midt i en tale hvor hun beskriver en fødsels blodige realiteter. Hun forteller om inkontinens, en kropp som revner, før hun følger opp med: «Men min Eyolf er jo borte, så hva var vitsen med all smerten?».

Hildur Kristinsdottir og Eirik Willysons Lille Leiolf presenteres som en fjerde akt til Ibsens skuespill Lille Eyolf. Forestillingen omhandler ekteparet Rita og Alfred, og utspiller seg ti år etter at sønnen deres Eyolf druknet. Alfred sysler nå med psykodrama og snekkeraktiviteter – mens Rita skriver og holder foredrag. Sammen har de opprettet foreningen Eyolfs minde – senter for åpenhet. Selve huset, bygget av Alfred, er laget av glass: Ingenting skal være skjult, her etterstrebes det full åpenhet og ærlighet. Forestillingen begynner dagen før åpningen av senteret, og Alfreds (uekte) halvsøster Asta og hennes mann Borgheim kommer på besøk.

Annonse