Annonse
00:00 - 04. oktober 2019

Støyende metaforer

Ensemble neoN utvisker skillet mellom verk og virke.

Bråkete etablissement: Møtet med støymusikken kan være som å komme inn i en fabrikk. Som om en dør går opp, og mot en fra verkstedet dundrer et uoverskuelig maskineri av innretninger og mekanismer, skriver anmelderen.  Foto: Knudsens Fotosenter / Dextra Photo / Norsk Teknisk Museum
Annonse

Om det å lytte til barokkmusikk kan være som å se inn i en uendelig skog, kan møtet med støymusikken på sin side være som å komme inn i en fabrikk. Et eksempel er Phill Niblocks «To Two Tea Roses», som åpner den siste platen til det norske Ensemble neoN. Her er det som om en dør går opp, og mot en fra verkstedet dundrer et uoverskuelig maskineri av innretninger og mekanismer – de bare øker i antall og blir mer abstrakte jo nærmere du kommer. Sammenligningen mellom, ja for eksempel Bach og Niblock kan riktignok virke søkt, og det samme kunne sies om flukten til det litt utslitte fabrikkbildet. Hadde det ikke vært for at metaforen kan peke i flere retninger.

Støy er ikke alt. Den minst interessante retningen er kanskje selve den lydlige parallellen, altså at det låter som om man sto inne i en fabrikkhall. På den annen side betyr ikke dette at lyden, eller klangen av støyen i seg selv, er uinteressant eller uviktig. Tvert imot er Niblocks klangkompleks både rikt og raffinert på en måte som inkluderer fornemmelsen av at det også peker ut over seg selv. Lyden i støymusikken, selve støyen, er essensiell, men utgjør samtidig ikke hele bildet, paradoksalt nok.

Snarere kunne vi si at lyden, som ferdig produkt, på en måte utvisker seg selv ved å henlede oppmerksomheten på det at den overhodet blir til, eller at den lages. Det er med andre ord ikke hva som lages, men heller at det lages, selve produksjonen – i fabrikken – som kommer til uttrykk. Innvendingen, om vi tar barokkmusikkens virtuose kompositoriske konstruksjoner som utgangspunkt, kunne være at vi i støyen ikke lenger fornemmer noe talende, intensjonelt subjekt, bare et selvgående maskineri. Men motsatt minner støyen oss på noe det er lett å overse i de imponerende barokke kunstverkene: deres grunnleggende og egenrådige selvdrift. Tenk bare på hvor gamle de er!

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse