Annonse
11:25 - 01. november 2019

Et krater i regnskogen

Alle fotografiene er fra en gullgruve i Serra Paleda, Pará, Brasil 1986. Foto: © Sebastião Salgado
Annonse

Brasils president Jair Bolsonaro gikk til valg på at regnskogen i Amazonas skulle åpnes for hogst, jordbruk og jakt på mineraler. Det betyr i praksis flere gruver, arr og krater i skogen. Fotograf Sebastião Salgados dokumentasjon av gullrushet i Serra Pelada på 1980-tallet får dermed ny aktualitet, og passende nok utgis Salgados gruvebilde nå i en ny fotobok på Taschen. 

Det første gullet ble oppdaget i en elv i 1979, og etter én uke begynte gullgraverne å komme gående. De først ankomne dannet ifølge Salgados forord et kooperativ, som delte opp jorden i stykker på to ganger tre meter, og solgte rettighetene til å grave på stykkene. 

Et klassesamfunn etablerte seg. Øverst satt eieren av jordflekken. Under ham satt den såkalte kapitalisten, som sørget for selve driften av jorden. Under der igjen var et varierende antall løsarbeidere – selve gullgraverne, som i år etter år strømmet til Serra Pelada på jakt etter rikdom. Deres oppgave var å fylle en 40-kilos sekk med jord, bære den opp stigene og ut av gruven, der de vasket frem det eventuelle gullet. Rute for rute ble gravd opp, og gruvekrateret ble dypere. I starten nådde man bare frem til gruven til fots eller med fly. 

En sliten brakkeby vokste frem i nærheten, med sexindustri, alkoholsalg og tilhørende kriminalitet. Salgado skriver at 50 000 arbeidet i gruven på det meste, andre kilder opererer med et dobbelt så høyt tall. Blant løsarbeiderne, nederst på rangstigen, kunne man finne et tverrsnitt av befolkningen – svarte, hvite, universitetsutdannede, analfabeter. Alle ble grepet av feberen. Altså ble dette regnskogkrateret skapt av et «individuelt» gullrush i Klondyke-stil, ikke av et internasjonalt selskap i som norske Hydro.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse