Annonse
15:20 - 29. oktober 2019

Enegget eksportvare

Med Lofoten-eksotisme og dobbel dose Kristofer Hivju later Twin til å være myntet på det internasjonale markedet snarere enn norske seere.

Rollebytte: Kristofer Hivju spiller de eneggede tvillingbrødrene Adam og Erik i NRKs dramaserie Twin. Foto: Eirik Evjen / Nordisk Film Production / NRK
Annonse

«Tror du virkelig dette kommer til å gå?» 38 minutter inn i tredje episode av NRKs Twin, strever hovedpersonene Ingrid (Rebekka Nystabakk) og Erik (Kristofer Hivju) fortsatt med å få på plass seriens grunnleggende premiss – nemlig at sistnevnte skal overta livet til sin avdøde tvillingbror uten at familie, venner eller kolleger aner ugler i mosen. Hvorvidt planen lykkes eller ei skal forbli usagt, men i forbrukerveiledningens ånd kan det røpes at Twin aldri makter å få dette klassiske forviklingskomediescenarioet til å fremstå som et rimelig – langt mindre troverdig – utgangspunkt for seriøst drama. Med andre ord går det ikke i det hele tatt.

Selvhøytidelig. Det begynner med pittoreske tablåer av hav og fjell, og en koloni av bohemske surfere som ser ut som et lite stykke California transplantert til Lofoten. Her møter vi Erik, som introduseres som nettopp den typen lidenskapelig og uforbederlig ansvarsløs slacker man pleier å finne i sentrum av fortellinger fra kaliforniske surfemiljøer. En kort stund ser det ut som om vi har å gjøre med en lun og sjangerbevisst hang out-serie, der stemning og karakterer står i fokus – en slags krysning mellom Det gode liv i Alaska og britiske bygdedramaer, drapert i naturbilder som får kjertlene til å svulme på turistkontorer over det ganske land.

Så drar det seg raskt til, med en dramatisk biljakt, et uaktsomt drap og en desperat pakt mellom en bror og en kone hentet rett ut av en film noir anno cirka 1948. De første episodene ventet jeg oppmerksomt og tålmodig på et tegn på at serien var sin egen absurditet bevisst, at den var klar over nøyaktig hvor mye den ba sitt publikum om å se gjennom fingrene med, og at den hadde noe å tilby dem i bytte. Men den gang ei. Twin er ikke bare seriøs, den er også utpreget selvhøytidelig – formodentlig fordi det å utstyre en eneste rollefigur med en sans for selvironi fort ville kunne få hele konstruksjonen til å rakne.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse