Annonse
08:46 - 17. september 2019

Såkalt «digital historiefortelling» for mobiltelefoner har ofte bare én virkelig hovedperson: mobiltelefoner, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Såkalt «digital historiefortelling» for mobiltelefoner har ofte bare én virkelig hovedperson: mobiltelefoner, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Kildefoto: Museum of Photographic Arts / I offentlig eie
Annonse

«Du må unngå å etterlate deg digitale spor,» sier sikkerhetsteamet til Simon Leviev i et forsøk på å holde den internasjonale diamantforhandleren utenfor fare.

Eller: Det var i hvert fall dekkhistorien Leviev brukte for å overtale en av sine stadig nye kjærester til å la ham disponere kredittkortene hennes, slik VG dokumenterte i den mye omtale reportasjen «Tindersvindleren» i februar i år. I praksis var den profesjonelle israelske svindleren hverken diamantforhandler eller i særlig stor fare. Og var det én ting som var utenkelig for Leviev, både i dekkhistorien og i den dimensjonen vi kaller virkeligheten, så var det å tre ut av mobiltelefonens evig registrerende trollkrets.

Isteden utgjorde bedragerens egendokumentasjon en av søylene i VGs nyskapende fortelling, som ble avisens mest leste nettsak noensinne. I sommer hadde telleapparatet nådd 2,2 millioner lesninger, et resultat som sikrer reportasjen og dens skapere et langt liv på prisutdelinger og konferanser, der innslag om såkalt «digital historiefortelling» gjør deltagerne hektisk røde i kinnene.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse