Annonse
00:00 - 27. september 2019

Ja visst gjør det vondt når kroppen brister

I den sorgmuntre og visuelt vakre Smerte og ære utforsker Pedro Almodóvar kroppens visnen og benpipenes drønn.

OVER OG BAK SMERTETERSKELEN: For filmskaperen Salvador ( Antonio Banderas) har fysikken voldt ham så mye smerte og ubehag, at han er blitt en kjenner av dens innerste kroker. Foto: Manolo Pavón / Norsk Filmdistribusjon / El Deseo
Annonse

Det heter seg gjerne at vi her i Vesten har et litt forskrudd syn på kropp, skapt som det er av platonikeres nedlatende holdning, kristendommens skamfulle blikk, og vår tids hedonistiske og ungdommelighetsforgudende ideal. Men enten vi skjemmer oss over det, forsøker å forbedre det, eller gleder oss til å bli kvitt det, er legemet nødvendigvis med oss så lenge vi lever. Og det har det med å gi oss færre gleder og flere smerter, desto lenger vi beveger oss vekk fra tyveårene.

For filmskaperen Salvador (Antonio Banderas) har fysikken voldt ham så mye smerte og ubehag, at han er blitt en kjenner av dens innerste kroker. Av ryggvirvler, øreganger, nakkesmerter og de ulike kjemiske substansene som kan avlede nervekanalenes vei frem til hjernen. I den grad han har levd livet på forskudd, sliter han med inkassooppgjøret nå.

«Uten film er livet meningsløst», sier Salvador om at smertene har satt en stopper for karrieren. I et forsøk på å hindre mer påført lidelse fra den fysiske virkeligheten, konfronterer han dagen med blodet fullt av smertestillende og avmålt apati: «Når jeg bare kjenner én lidelse, er jeg ateist. Når flere opptrer sammen, blir jeg troende».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse