Annonse
09:55 - 16. september 2019

11. september er en eierløs tragedie, skriver Aksel Kielland.

11. september er en eierløs tragedie, skriver Aksel Kielland.

I mediehistorisk sammenheng markerer angrepene 11. september 2001 overgangen mellom en analog og en digital medievirkelighet. Foto: Jose Jimenez/Primera Hora/Getty Images
Annonse

Et munnhell som tidlig klebet seg til terrorangrepene på World Trade Center i New York og det amerikanske forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon den 11. september 2001, var «Never forget». Dette ordtaket henger fortsatt igjen, men for hvert år som går klinger det stadig mer hult og tvetydig. I dag overlever det først og fremst som en verbalrefleks – en siste gjenstridig rest etter den offisielle patriotiske sorgreaksjonen som ble drillet inn i amerikanerne og deres allierte i kjølvannet av tragedien som kostet tre tusen mennesker livet.

18 år senere har minnet om terrorangrepene smeltet sammen med responsen på dem, og etter to tiår med ørkesløs og massivt desillusjonerende krigføring i Afghanistan er det høyst uklart hva fortellingen og nasjonaltraumet 11. september betyr – enn si hva det er vi ikke kan tillate oss å glemme. Er det ofrene? Redningsarbeidernes heltemot? Al-Qaidas hat mot USA? De illegitime invasjonene av Irak og Afghanistan? Etableringen av en global infrastruktur for overvåkning som har avskaffet privatlivet slik vi kjente det? Konstruksjonen av «krigen mot terror», som ga amerikanske myndigheter frie tøyler til å gripe inn med våpen hvor som helst på kloden, når de måtte ønske?

Som symbol har 11. september blitt en uklar og tåkete størrelse, og når datoen nok en gang kommer snikende, er det mest påfallende av alt hvor lite den synes å bety. Bildene av passasjerflyene som krasjer inn i tvillingtårnene er fortsatt blant de mest sjokkerende og ikoniske dette årtusenet har frembrakt, men som tegn og symboler synes de fundamentalt ute av stand til å uttrykke omstendighetene som utløste dem og kjeden av hendelser de i tur utløste. Denne kommunikasjonsbristen skyldes ikke bare at tiden går og det geopolitiske bildet endrer seg, men at dette århundrets medievirkelighet medfører stor slitasje på slike hendelser og bilder, i form av kritisk analyse, humor, konspirasjonsteorier og overeksponering. Som et resultat av dette har halveringstiden på selv tragedier av denne størrelsesordenen blitt drastisk redusert.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse