Annonse
12:14 - 21. august 2019

I bompengestriden gjør arkitekturen seg selv til offer, skriver Gaute Brochmann.

I bompengestriden gjør arkitekturen seg selv til offer, skriver Gaute Brochmann.

Trivsel på T-banen: Da Løren T-banestasjon åpnet 1. april 2016, var det den første nye stasjonen som ble bygget i Oslo på 10 år. Pen ble den også. Svein Nordrum / Samfoto / NTB scanpix
Annonse

I 1985 fikk Joel Schwartz i den amerikanske organisasjonen EPA (Environmental Protection Agency) en ny sak på bordet. I løpet av 70-tallet var det påvist at bly i bensin var ekstremt skadelig, og reguleringer var iverksatt. Nå hadde Ronald Reagan tatt over presidentskapet, og han ville gi industrien et løft.

Schwartz’ oppdrag var ganske enkelt, nemlig å kalkulere hvor mye industrisektoren ville tjene på å få bruke bly i bensinen. De antatt «myke» verdiene, altså helserisikoen, hadde ingen plass i den nye administrasjonens bestilling. Her skulle det måles i dollar og dimes.

Ordren ble fulgt opp, og besparelsen ble beregnet til ca. 100 millioner dollar. Men Schwartz var en luring. For i tillegg til dette regnestykket, gjorde han ett til. En kalkyle som beskrives som den første større kostnad-nytte-analysen som demonstrerte sammenhengen mellom helse og økonomi. IQ-tester hadde nemlig vist at blyforgiftede barn scoret markant dårligere enn friske unger. Og da Schwartz matchet dette mot studier som viste at lavere IQ hos skolebarn reduserte evnen til å tjene penger senere i livet, regnet han ut at samfunnskostnaden ved å beholde bly i bensin, var på nærmere én milliard dollar.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse