Annonse
16:03 - 17. august 2019

Høyreekstremistene skaper sine helgenbilder med medias hjelp, skriver Aksel Kielland.

Høyreekstremistene skaper sine helgenbilder med medias hjelp, skriver Aksel Kielland.

Philip Manshaus synes å operere ut fra en plan om å manipulere opinionen ved å rette seg inn mot den kollektive underbevisstheten, skriver Aksel Kielland. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Annonse

Forrige ukes fotografier av den draps- og terrorsiktede Philip Manshaus i retten var et visuelt ekko av bildene av Anders Behring Breivik fra åtte år tilbake. Ikke bare i den forstand at de viste en ung etnisk norsk mann fra et ressurssterkt miljø som var siktet for rasistisk motivert terror, også hva gjelder komposisjon og estetikk hadde de påfallende mye til felles: De anonyme rettslokalene var til forveksling like, likeså vinklene, lyset, innrammingen og det innadvendte, selvbevisste smilet. De tilhørte samme kategori, samme sjanger, samme nyfascistiske grunnmotiv.

Med blåmerker rundt øynene og spor etter kvelertak på halsen hadde Manshaus’ skamslåtte ansikt et ikonisk preg, og det synes åpenbart at disse kjennetegnene – det kortklipte håret, de pandalignende ringene rundt øynene – ville bli hans definerende visuelle attributter i den kanonen av nynazistiske terrorist-«helgener» som nå er under konstruksjon i internetts nihilistiske avkroker. Gitt det som hittil er kommet frem om Manshaus’ aktiviteter på ulike nettfora, kan man anta at smilet, i likhet med resten av opptredenen i rettslokalet var innøvd og kalkulert, og at fotografiene som ville sirkulere i mediene var en del av markedsføringsstrategien hans. Det synes også rimelig å anta at det å gi inntrykk av at Breivik bare var den første i en lang rekke av nordmenn som er beredt til å gå til væpnet aksjon for å beskytte det kristne, etnisk homogene fedrelandet var et av hovedmålene hans.

Dersom man skal ha noe håp om å forstå den internasjonale høyreekstreme bevegelsen som de siste årene har vokst frem på internett og som står bak en rekke blodige terroraksjoner verden over, må man forstå hvordan den forholder seg til bilder, symboler og fortellinger. Man må forstå at internett – maskineriet som kan skape forbindelser mellom alt – er dens primære prisme for å betrakte verden, og man må forstå at mange av menneskene som støtter disse synspunktene og aksjonene er langt mer intuitivt fortrolige med hvordan bilder og informasjon spres og muterer på nettet enn den jevne journalist eller redaktør.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse