Annonse
00:00 - 16. august 2019

En prins og hans ego

Sverre Bjertnæs’ enorme separatutstilling etterlater fint lite.

Begge etasjene på Haugar Vestfold Museum er overlatt til Sverre Bjertnæs' kunst. Fotografiet viser Rune Red, Tor Olav, Kenta, Dennis, Nader, Rune, Henrik, Kirupa, Daniel og Shahab, 2002 Olje på lerret, 200 x 450 cm Christen Sveaas Kunstsamling. Foto: Øystein Thorvaldsen / Haugar Vestfold Kunstmuseum
Annonse

Basert på bildene har jeg alltid opplevd Sverre Bjertnæs (født 1976) som en tilbaketrukket og litt deprimert type kunstnerprins. Det til tross for hans meritter i inn- og utland, eksempelvis gjennom positive omtaler av store utstillinger i New York og samarbeid blant annet med Bjarne Melgaard, som har satt tydelige spor i kunstoffentligheten. Eller annekteringen av Stenersen-museet, da han overtok to av etasjene der i 2014.

Nå er begge etasjene på Haugar Vestfold Museum overlatt kunsten hans, med sine tusen kvadratmeter og vel så det. Det er litt som en retrospektiv, men mest som et forsøk på å plassere ham helt der oppe øverst på pidestallen. Som om museets saler ikke var store nok, innledes alt med noen skulpturer utenfor i borggården, laget med det eksperimentelle design- og arkitekturbyrået Void. Disse tjente som scenografi for enakteren av Arne Lygre som ble fremført dagen etter åpning. Opptaket kan ses i utstillingen, selv om lyden var umulig å oppfatte.

Gap og spill. Utstillingen kommer med en tykk, påkostet bokutgivelse som på gamlemåten innledes med det mystiske kunstnerportrettet i svarthvitt. Hensikten er å overbevise verden rundt om hvor genial Bjertnæs er, men er han nå egentlig det, når man går nærmere etter i sømmene?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse