Annonse
13:09 - 08. august 2019

En bossanovas siste sukk

João Gilberto fant opp en sjanger som forente Brasils klasser og etnisiteter.

Ett år etter: Joáo Gilberto (1931-2019) på scenen rundt 1960, året etter det store gjennombruddet med «Chega de saudade», tidenes første bossanova-låt.  Foto: Tom Copi / Michael Ochs Archives / Getty Images
Annonse

Bossanovaens far João Gilberto døde i sommer, 64 år etter at den revolusjonerende rytmen ble perfeksjonert på et bad i fjellene i Brasils innland. Eller var det på et barnerom at revolusjonen startet? Det var i hvert fall ikke på Ipanema-stranden i Rio de Janeiro.

24 år gamle João Gilberto brukte slutten av 1955 på å tusle rundt i pysjen. Han befant seg i Diamantina, en fjellby med klassisk koloniarkitektur, femten-tyve timers kjøretur fra Rio de Janeiro. Her bodde han hos søsteren, hennes ektemann og deres barn. Etter hvert begynte det å spre seg rykter i byen, om raringen som var på besøk – han viste seg aldri på gata, fikk måltidene servert på fanget der han befant seg, og han spilte alltid gitar. Alltid.

I time etter time, med ørsmå variasjoner rundt den samme akkorden. Gjerne på badet, der flisene skapte et unikt ekko, som gjorde at han måtte perfeksjonere kraften i anslaget. Hvis han sang mykere og mer nasalt enn han pleide, helt uten vibrato og patos, gikk det lettere å følge rytmen og endre tempoet. Og hver morgen listet han seg inn til niesen Marta Maria, en nyfødt baby, for å spille for henne mens dagen startet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse