Annonse
09:25 - 14. august 2019

Eksos og eksotisering

Monstertrucken er en karikatur av bilsport på samme måte som wrestling er en karikatur av bryting, skriver Aksel Kielland.

Annonse

Det er en solfylt augustettermiddag i Oslo, og på parkeringsplassen utenfor Bjerke travbane har i underkant av tusen mennesker – hvilket tatt i betraktning det faktum at mengdeberegning er en notorisk upresis vitenskap, vil si et sted mellom halvparten og det dobbelte – samlet seg for å overvære et monstertruckshow. På den ene siden av plassen er det montert en enkel tribune, på den andre står publikum oppstilt langs metallgjerder. I bakgrunnen kan man i stille øyeblikk høre vage ekko av Øyafestivalen som foregår tre kilometer unna på Tøyen.

Når man lar seg overtale til å dekke et monstertruckshow for en norsk kulturavis, begynner tanker om «monstertruckens psykologi» umiddelbart å fare gjennom hodet. Man går i gang med å konstruere premisser og motsetningspar – noe om bomringer, elektriske sparkesykler, flyskam og nordmenns bunnløse fascinasjon for amerikansk kultur – og på kort tid har man et resonnement klart. Så setter man seg på 31-bussen til Bjerke, trer inn i den provisoriske innhegningen på parkeringsplassen utenfor landets mest berømte travbane, og tvinges til å gå tilbake til start.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse