Annonse
00:00 - 09. august 2019

Dypdykk i det ekstreme

To av vår tids mest ambisiøse dirigenter nærmer seg fortolkningens yttergrenser.

Gjengivelse: Peter Tsjajkovskijs storslagne symfoni nr. 6 i h-moll, Pathétique, har fått nytt liv gjennom to nokså nye orkesterplater. Portrettet av komponisten er fra 1893. Foto: Nikolai Kuznetsov / Offentligt eie
Annonse

 Overdrivelsens kunst er subtil. Det har den kanskje alltid vært, men for den klassiske musikkens del, blir det særlig tydelig i en tid hvor så mye oppmerksomhet er rettet mot selve fortolkningen, eller fremføringen, av verket. Det er lett å la ekstremer og eksesser i såkalte fortolkningsmessige valg gjelde som suksesskriterium: Den utøveren er god som i særlig grad makter å strekke strikken, finne opp nye hjul, eller vende gamle vaner til noe spektakulært nytt.

Å gi liv til gammelt stoff er selvsagt alltid interessant. Men så var det dette med subtiliteten. For det som umiddelbart blusser opp, har også en tendens til raskt å legge seg igjen. To nokså nye orkesterplater antyder problemstillingen, og det med et verk som i seg selv tematiserer overdrivelsen – eller her: det patetiske – Peter Tsjajkovskijs storslagne symfoni nr. 6 i h-moll, Pathétique.

Berliner-motor. Den nyeste er nærmest for en tiltredelseserklæring å regne. Russeren Kirill Petrenko (ikke å forveksle med Oslo-Filharmoniens Vasilij med samme etternavn) tar for alvor fatt som sjefdirigent for Berliner Philharmoniker i august 2019. Han har allerede ledet orkesteret ved flere anledninger, og en av dem, et konsertopptak fra mars 2017, foreligger nå på orkesterets eget fasjonable merke.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse