Annonse
00:00 - 09. august 2019

Dypdykk i det ekstreme

To av vår tids mest ambisiøse dirigenter nærmer seg fortolkningens yttergrenser.

Gjengivelse: Peter Tsjajkovskijs storslagne symfoni nr. 6 i h-moll, Pathétique, har fått nytt liv gjennom to nokså nye orkesterplater. Portrettet av komponisten er fra 1893. Foto: Nikolai Kuznetsov / Offentligt eie
Annonse

 Overdrivelsens kunst er subtil. Det har den kanskje alltid vært, men for den klassiske musikkens del, blir det særlig tydelig i en tid hvor så mye oppmerksomhet er rettet mot selve fortolkningen, eller fremføringen, av verket. Det er lett å la ekstremer og eksesser i såkalte fortolkningsmessige valg gjelde som suksesskriterium: Den utøveren er god som i særlig grad makter å strekke strikken, finne opp nye hjul, eller vende gamle vaner til noe spektakulært nytt.

Å gi liv til gammelt stoff er selvsagt alltid interessant. Men så var det dette med subtiliteten. For det som umiddelbart blusser opp, har også en tendens til raskt å legge seg igjen. To nokså nye orkesterplater antyder problemstillingen, og det med et verk som i seg selv tematiserer overdrivelsen – eller her: det patetiske – Peter Tsjajkovskijs storslagne symfoni nr. 6 i h-moll, Pathétique.

Berliner-motor. Den nyeste er nærmest for en tiltredelseserklæring å regne. Russeren Kirill Petrenko (ikke å forveksle med Oslo-Filharmoniens Vasilij med samme etternavn) tar for alvor fatt som sjefdirigent for Berliner Philharmoniker i august 2019. Han har allerede ledet orkesteret ved flere anledninger, og en av dem, et konsertopptak fra mars 2017, foreligger nå på orkesterets eget fasjonable merke.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse