Kultur

Boden er budskapet

Den vakreste valgboden i Spikersuppa skjuler harde politiske prioriteringer.

I Spikersuppa i Oslo står valgbodene på rekke og rad. Og i år som ved de siste fem valgene stiller Sosialistisk Venstreparti (SV) i en klasse for seg når det kommer til design. Et gammelt jungelord sier at «det er ikke arkitektur før taket lekker». Og en kikk på de store parasollene over SV-boden viser at dette kriteriet definitivt er innfridd her.

---

Valgkampen anmeldt

Hver dag frem mot valget anmelder Morgenbladets kritikere kulturuttrykk knyttet til valgkampen – fra fuglehøyt til fiskelavt.

---

Valgboden er da også tenkt og tegnet av Bjørn Jørund Blikstad, høyskolelektor i møbeldesign ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ble tilvirket i 2009 da Blikstad var avgangselev ved samme skole.

Designet er utført i tre, og består av at bokstavene i OSLO er snekret med en høyde på litt over to meter og felt inn i hverandre slik at ordet blir til et sammenhengende objekt. Om man går rundt boden, ser man at bokstavene er omtrent en meter dype, med en skapfunksjon på baksiden. En titt inn skapdørene avslører forseggjort håndverk. Men det er først når man ser på finishen og fargebruken at selve det politiske budskapet kommer til syne.

For det snedige med designet er at L’en i OSLO er vridd slik at den skal ligne en V. Dermed blir det et «SV» midt i OSLO. Smart tenkt. Det interessante er imidlertid at på et bilde fra 2011 (som var det eldste jeg kunne finne) var boden trefarget. Mens 2019-utgaven er malt, med en grønn S og en rød V/L. Akkurat som i partilogoen.

Men hvorfor var den umalt i 2011? Den artige twisten blir jo mye tydeligere med farger. Her er min teori:

I 2011 var det et nært forestående lederskifte i SV. De miljøorienterte kandidatene Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell sto mot den tradisjonelt sosialistisk anlagte Audun Lysbakken. Og på bakgrunn av denne usikkerheten var også boden nøytral.

Så ble som kjent Lysbakken valgt i 2012. Og vi kan notere at Miljøpartiet de Grønne i lokalvalgene 2007–2011–2015 økte oppslutningen fra 0,4 til 1,3 til 5,0 prosentpoeng. Mens fasiten for SV var at partiet gikk fra 6,2, til 4,1 til 4,1 – en tangering av partiets svakeste kommunevalg, i 1979.

Dette tok partiet konsekvensen av. I 2015 ble SV-logoen oppgradert ved at fargene på S’en og V’en byttet plass. Plutselig var den dominerende S-en ikke lenger rød, men grønn. Noe som beskrives som en helt bevisst prioritering når jeg ringer og spør SVs Oslo-kontor om forholdene.

Og slik ser valgboden ut også. En potent og rak grønn S. Med en skjev, vaklende rød L, eller var det en V, skjøvet i bakgrunnen.

Mer fra Kultur