Annonse
15:33 - 17. juli 2019

– Kampen er ikke ferdig

Flere organisasjoner fra rusfeltet reagerer på at Slottet ikke vil ha minnesmerke i Slottsparken.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mener det hadde hatt stor symbolverdi dersom Slottet tillot rusminnesmerke i Slottsparken. – Det hadde ikke kostet dem mye. Rolf Øhman/Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

– Jeg synes det er historieløst og trist, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og en aktiv stemme i rusdebatten.

Morgenbladet skrev forrige uke om kunstner Lars Sandås’ prosjekt «Små monumenter» – tre minnesmerker som skal settes opp på steder i Oslo der det åpne rusmiljøet har befunnet seg. Slottet har imidlertid avslått søknaden fra Kunst i offentlig rom (Koro) om midlertidig plassering av en skulptur på Nisseberget i Slottsparken, der byens første rusmiljø oppsto på 60-tallet.

– Slottsparken er det mest kjente stedet der det har eksistert en åpen russcene, og der det først samlet seg brukere av illegale rusmidler. Siden har de vært jaget rundt i byen på det kriminolog Nils Christie døpte «skammens sti», sier Knutsen.

Knutsen tok sammen med forfatter og journalist Øyvind Holen selv til orde for et minnesmerke for rusmiljøet i 2006, ved samlingsstedet «Stokken» på Stovner i Groruddalen, der Knutsen vokste opp. Nå håper han at Slottet vil bidra til at Lars Sandås’ beslektede prosjekt kan gjennomføres i sin helhet.

– Ved å tillate en skulptur i Slottsparken hadde kongehuset sendt et signal om at de også er disse menneskenes konge og dronning. Det hadde ikke kostet dem mye, sier Knutsen, som understreker at kongehuset tidligere har gjort mye bra for vanskeligstilte.

– Derfor er det ekstra trist at de ikke vil godta dette. Det hadde vært et veldig sterkt signal hvis de hadde åpnet døren og sluppet denne gruppen mennesker ordentlig inn i varmen.

Ordentlig anerkjennelse. Det tok Koro syv måneder å få svar på søknaden om å få plassere skulpturen på Nisseberget i Slottsparken. Slottet skriver i avslaget at de baserer seg på en «helhetlig vurdering av parkens verneverdi, samt innspill fra Riksantikvaren». I en ny søknad foreslo Koro at skulpturen bare skulle bli stående i to uker. Dette ble også avvist. Bo Wallström, som søkte på vegne av Koro, mener Slottets saksbehandlingstid og manglende dokumentasjon for avgjørelsen er «useriøs» og «arrogant».

Flere organisasjoner som representerer rusmisbrukere reagerer også på avgjørelsen.

– Vi synes det er synd at Slottet ikke anerkjenner brukernes historie i Slottsparken, sier Siv Løvland fra Prolar, forbundet av og for personer i Lar-behandling (legemiddelassistert behandling av opiatavhengighet).

Løvland var i 2017 med i TV2-programmet «Fra gata til Nordkapp» med Petter Nyquist, bedre kjent som Petter Uteligger. Hun mener det viktigste av Sandås’ tre monumenter er det som skal reises på Plata ved siden av Oslo S, og som skal stå klart til verdens overdosedag 31. august, men at det hadde hatt stor symbolverdi hvis Slottet også ble med på prosjektet.

– De har tidligere invitert brukere inn på Slottet, og stilt opp i Erlik Oslo. Hvis de hadde tillatt en skulptur i Slottsparken, hadde de anerkjent oss på ordentlig.

Et sted å være. I 2016 ga Sandås ut boken Narkoatlas – Oslo, som tar for seg hvordan rusmiljøet har flyttet seg rundt i byen etter hvert som politiet har aksjonert og fjernet dem. I dag holder det åpne rusmiljøet til i Brugata lenger øst i byen.

– De rusavhengiges historie i Oslo sentrum er tragisk, sier Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Rio).

– Den er preget av trakassering, diskriminering og vold fra samfunnets side. Det er blitt bedre, men dette pågår også den dag i dag.

Snart må det åpne rusmiljøet finne seg et nytt sted å være, ettersom Olav Thon-gruppen skal totalrenovere hele Brugata-kvartalet.

– Derfor er Lars Sandås sitt prosjekt et veldig aktuelt prosjekt. Kampen for et sted å være startet i Slottsparken, og den kampen er ikke ferdig, sier Arctander.

Han har liten forståelse for at Slottet ikke anerkjenner denne delen av parkens historie.

– Her må bare Slottet snu. Det er forkastelig, og mangel på respekt og anerkjennelse av en utsatt gruppe mennesker. Man kan stille opp i noen intervjuer i Erlik Oslo og sånn, men det hjelper ikke så lenge man fortsetter å avvise dem på andre måter.

På kino med kongeparet. I 2010 ble kong Harald intervjuet av Erlik Oslo-selgeren Christer Modin til magasinets julebok. To år senere var kongen og dronningen til stede på Det Norske Teatret for å se forestillingen basert på tekster som har stått på trykk i gatemagasinet. Kongeparet har tidligere også vært på kino med Erlik Oslo-selgeren Knut Olav Brurud-Johannessen.

Erlend Paxal, redaktør i Erlik Oslo, skulle gjerne sett at Slottet stilte opp også i denne saken.

– Prosjektet er en viktig påminnelse om hvor man ikke ønsker å havne igjen. Problematikken går tilbake til Slottsparken. Miljøet er blitt jaget rundt i Oslo, og det er bred enighet om at man ikke ønsker å gjenta det. Det hadde vært positivt om Slottsparken ble en arena for en sånn markering, sier Paxal.

Han tror også engasjement fra Slottets side kunne bidratt til å informere og engasjere folk i debatten om den åpne russcenen.

– Debatten om hvordan man skal løse dette i fremtiden foregår nå, og er et viktig spørsmål for folk i Oslo.

Vil ha regien. Arild Berg er prodekan ved Oslomet, og forsker blant annet på kunst i offentlige rom.

– Et prosjekt som dette er veldig relevant å ha i det offentlige rom, fordi det får frem historiske hendelser som har skjedd der, sier Berg, som understreker at han ikke kjenner verket i detalj og uttaler seg på generelt grunnlag.

Slottsparken har fra før av skulpturer av blant annet dronning Maud og kronprinsesse Märtha.

– Man tenker kanskje at Slottsparken er forbeholdt kongelige, men det er veldig mange andre som også kunne hatt sin plass i den parken. Det er fint at man tenker at utsatte grupper kan bli representert på det slikt sted.

Berg mener likevel Slottet viser en bevisst holdning ved å takke nei til rusmonumentet.

– De ønsker selv å ha regi på innholdet og uttrykket i parken. Hvis man takket ja, ville man signalisert en ny type innhold i parken som ville gitt nye signaler. Det ville signalisert at man ønsker å løfte frem denne type utsatte grupper. Det kan hende Slottet ønsker at parken skal signalisere andre ting, kanskje de ikke ønsker å fremme den delen av historien. Men at dette er blitt en debatt gjør at prosjektet uansett lykkes som en «sosial skulptur».

Slottet viser til svaret de ga i Morgenbladets første sak om rusminnesmerkene, som var:

«Slottsparken er en park der alle har tilgang, og vi legger stor vekt på at alle skal føle seg velkommen her. Samtidig er Slottsparken et unikt kulturminne som drives som fredet, og vi har derfor noen restriksjoner både på bruk og forvaltning. Vi vil gjerne gjenta det vi uttrykte flere ganger i brevene fra oss til Koro; vi håper de finner et annet egnet sted for skulpturen, og vi ønsker lykke til både med et spennende prosjekt og med det viktige arbeidet Koro gjør.»

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse