Annonse
21:29 - 21. juli 2019

Digital teknologi vekker gammel overtro, skriver Aksel Kielland.

Digital teknologi vekker gammel overtro, skriver Aksel Kielland.

Illustrasjon: Sofie Amalie Klougart
Annonse

Denne uken havnet bildemanipulasjonsappen Faceapp i nyhetene etter at den amerikanske senatoren Chuck Schumer ba FBI etterforske hvorvidt programvaren laster opp brukernes bilder og tilhørende metadata til den russiske utvikleren Wireless Labs servere uten å spørre om tillatelse. Faceapp ble lansert i januar 2017, men det er først relativt nylig, med introduksjonen av en funksjon som lar brukerne fremstille uhyggelig troverdige eldre versjoner av seg selv, at populariteten virkelig har skutt i været. Det som opprørte Schumer, var ikke først og fremst at et teknologiselskap forsynte seg av brukernes data uten å opplyse om det, men at det gjeldende teknologiselskapet hadde base i Russland, og dermed kunne mistenkes for å videreformidle opplysningene til russisk etterretning.

I kjølvannet av senatorens varsko-rop har flere teknologikyndige personer gått påstandene nærmere etter i sømmene, uten å finne bevis for at Wireless Lab gjør noe ulovlig, men det er ikke nok til å avfeie mistankene mot Faceapp og lignende tjenester. At amerikanske teknologiselskaper overvåker befolkningen på vegne av myndighetene, ble kjent allerede under George W. Bushs presidentperiode. For tre år siden oppfordret daværende FBI-sjef James Comey amerikanere til å teipe over kameraene på datamaskinene sine for å beskytte privatlivets fred, og siden den gang har man hatt en jevn strøm av avsløringer om Samsung-tv-er og Teslaer som gjør opptak etter eget forgodtbefinnende, og programmer og tjenester som samler og selger brukerdata.

Så utbredt er denne praksisen at de fleste av oss i dag tar for gitt vår bruk av digitale tjenester blir overvåket og kartlagt. Men hittil har vi slått oss til ro med at det kun er kommersielle selskaper og vennlig innstilte regimer som vet hvor vi beveger oss, hva vi kjøper og hva slags sykdommer vi har. Det er ingen ideell situasjon – jo mer man tenker på det, desto mer problematisk blir det – men samtidig er det ikke nok til å få oss til radikalt å endre vår tilnærming til digital teknologi. Tanken på at disse opplysningene skal havne i hendene på aktører som vil oss vondt – eller i det minste ønsker å utfordre Vestens hegemoni – vekker derimot til live en nevrose som er like gammel som fotografiet selv, nemlig forestillingen om at det å ta bilde av noen innebærer å stjele en del av deres essens.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse