Annonse
07:57 - 31. juli 2019

Det er når prikk like folk lager humor at den blir dårlig, skriver Elise Dybvig.

Det er når prikk like folk lager humor at den blir dårlig, skriver Elise Dybvig.

Talkshow-forfattere: Molly Patel (Mindy Kaling) får jobb i en veldig hvit, veldig mannsdominert stab. Pressefoto: Selmer Media .
Annonse

Da den amerikanske komikeren Tina Fey begynte å jobbe på humorprogrammet Saturday Night Live, var plastkoppene og glassene med urin noe av det første hun la merke til. De mannlige ansatte syntes visstnok det var for langt å gå den korte veien til toalettet. I ett av kontorene sto det «et glass med tiss med lokk på, og etter innholdet å dømme, antar jeg at mange av skribentene innimellom spyttet i det. Eller så var en av dem veldig syk», skriver Fey i memoarboken Bossypants.

I begynnelsen tenkte hun på glasset som en test: Hvis du så det, turte å ignorere det og fortsatte inn i rommet, da var du velkommen. Eller, «’Velkommen’ er et for sterkt ord. Du var … en av gutta? Nei, vet du hva? Jeg bare innbiller meg ting. Det kunne ikke ha vært en test, for ingen brydde seg det minste om du kom inn i rommet eller ei.»

Komedien Late Night, som har premiere på fredag, hekter seg på en ung, ambisiøs humornerd og følger etter henne inn i et skriverom fylt av hvite menn. Selv om det ikke akkurat er en vag urinlukt som tar imot Molly Patel (Mindy Kaling) da hun kommer inn døren, er det ikke langt fra: Først får hun beskjed om å fikse noens lunsj, en annen lurer på om hun kan sende en vare i retur for ham. Da det så går opp for dem at hun er der for å skrive vitser, blir situasjonen bare verre. «Skulle ønske jeg var en mørkhudet kvinne», overhører hun en kollega si på lunsjrommet, «da kunne jeg fått hvilken som helst jobb uten å ha noen kvalifikasjoner».

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse