Annonse
00:00 - 07. juni 2019

Sønn av brexit

Slowthai er nok et eksempel på at det strømmer god musikk fra sprekkene i det britiske samfunnet.

Ut av mørket: Velkommen til en verden av joggedresser, veldreide spliffer og bekmørke fremtidsutsikter. Slowthai  kaller debutalbumet sitt en brexit-plate. Foto: Poulomi Basu / The New York Times / NTB Scanpix
Annonse

Britisk musikk, slik man kjente den, kan sies å befinne seg i en langvarig bølgedal. Den er ikke den kulturelle motoren den en gang var, og fremstår, i likhet med Storbritannia selv, fragmentert og retningsløs. Samtidig har det politiske og sosiale kaoset nærmest tvunget frem musikk med både brodd og syrlighet. Da den lett forsofne Nottingham-duoen Sleaford Mods toppet platebutikkenes salgslister med den eksplisitt politiske Eaton Alive tidligere i år, var det som en triumf for musikken fra gatene, spilt inn på billig laptop og gitt ut på et knøtt av et plateselskap.

På 24 år gamle Slowthais debutalbum Nothing Great About Britain tar det ikke mer enn ett minutt og førtitre sekunder før han erklærer: «I’m a geezer». På omslaget poserer han som en Messias med kreativ tannstilling, i en gapestokk foran den kommunale boligen han stammer fra i Lings, Northampton. Og allerede før åpningssporet er ferdig har han rukket å kalle Dronning Elizabeth en «c**t». Velkommen til en verden av joggedresser, veldreide spliffer og bekmørke fremtidsutsikter. Slowthai, eller Tyron Frampton som han egentlig heter, lærte seg alt om hiphop via en piratkopi av Eminem-filmen 8 mile. Debutalbumet sitt kaller han en brexit-plate.

Røtter. Slowthai er ikke alene om å spytte sosial kritikk på brukne beats og dype basslinjer. Grime-sjangeren har i snart tyve år formidlet lydene av det urbane Storbritannia, med veteraner som Dizzee Rascal, Wiley og Lethal Bizzle samt etterkommerne Stormzy og Skepta, hyppig figurerende på både hit-lister, festivalplakater og i mediene. «I ain’t Dizzee, I’m just a boy in a corner / Call me «King Whitey», puking up off a corner,» rapper Slowthai og peker på det faktum at han hverken er særlig svart (moren har dog aner fra Barbados) eller fra grime-hovedkvarteret Øst-London. Leter man etter en forløper til Nothing Great About Britain er nok 17 år gamle Original Pirate Material, det sensasjonelle debutalbumet til The Streets, mest nærliggende.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse