Annonse
11:28 - 22. juni 2019

Sagaen om Vy er konstruksjonen av en akseptabel anbudstaper, skriver Aksel Kielland.

Sagaen om Vy er konstruksjonen av en akseptabel anbudstaper, skriver Aksel Kielland.

Privatiseringsvyer: Om vi ikke kan reversere beslutningene som er i ferd med å forvandle det som tidligere het Norges Statsbaner, til et busselskap, kan vi i alle fall lære av dem.
Annonse

Mandag denne uken kunngjorde Jernbanedirektoratet at det svenske transportselskapet SJ hadde vunnet anbudet om å drifte den såkalte Trafikkpakke Nord, som omfatter Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Saltenbanen og Trønderbanen. Dermed tapte selskapet som tidligere gikk under navnet NSB, ansvaret for enda en porsjon av de norske skinnegangene, og plutselig var det åpenbart for selv den mest prinsippfaste privatiseringstilhenger hva det reelle formålet med navnebyttet til 280 millioner kroner var. For på tross av alt pratet om fremtidsvyer og offensive grønne ambisjoner, handlet NSBs hamskifte til syvende og sist om å skape et selskap nordmenn var komfortable med å se tape anbud om togdrift.

Menneskene som bestilte makeover’en, antok helt korrekt at det å ha et selskap ved navn Norges Statsbaner som én av flere jevnbyrdige togoperatører på det norske markedet potensielt kunne bli et kronisk PR-problem for privatisering av kollektive goder som politisk praksis. Ettersom tilstedeværelsen av et stadig mer marginalisert NSB ville være en kontinuerlig påminnelse om hvilke økonomiske verdier og sosialdemokratiske prinsipper politikerne har solgt unna, ville den gradvise forringelsen av merkevaren kunne bidra til å skape motstand mot fremtidige privatiseringsprosjekter. Løsningen ble derfor å forvandle NSB til et anonymt og generisk selskap det norske folket ikke har noen emosjonell tilknytning til, og den mest effektive måten å gjøre dette på var å skifte ut navnet og fargene, og drapere resultatet i banal og forvirrende markedsføringsretorikk.

Privatiseringspropagandaen stopper imidlertid ikke der, for forargelsen mot den norske togpolitikken som ble utløst av navneskiftet, er blitt hengende fast ved Vy, i en slik grad at mange ser selskapet som et symbol på alt som er galt med norsk kollektivtransport, og aktivt ønsker å se det mislykkes. Altså har man ved hjelp av forholdsvis enkle grep maktet å bruke den folkelige misnøyen med avskaffelsen av en ansvarlig og ambisiøs statlig togpolitikk til egen fordel – hvilket uavhengig hva man måtte mene om privatiseringens saliggjørende kraft, er en imponerende oppvisning i opinionshåndtering.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse