Annonse
13:34 - 20. juni 2019

Magisk realisme fra Dalarna

Fortidens hekseprosesser ulmer like under overflaten i Maja Daniels’ fotobok fra den svenske landsbygda.

Älvdalen: Maja Daniels setter samtiden i helt direkte i dialog med fortiden. «River Valley Vernacular», Sverige 2012. Foto: Maja Daniels med tillatelse fra kunstneren og Mack
Annonse

Skjul artikkelboard

I en liten bygd i Älvdalen, i Dalarna, finnes det i dag et par-tre tusen mennesker som prater et språk andre svensker ikke forstår. Älvdalsk, Nordens sjette språk, var også munnmæle mot slutten av 1600-tallet, og da de svenske myndigheter sendte en prest dit, gjorde han seg ikke forstått. Allikevel skulle bygda bli sentrum for starten på de svenske hekseprosessene, det stora oväsendet. En jente på tolv år, Gertrud Svensdotter, sa hun hadde sett en annen jente, Märet Jonsdotter, gå på vannet. Jonsdotter var en av de første som ble henrettet som trolldomskvinne, i september 1672.

Nesten 350 år senere dro den svenske fotografen Maja Daniels til bygda for å jobbe som svensklærer ved et asylsenter. Hun hadde tilbragt somrene der i barndommen, og flyttet inn i hytta til de älvdalsk-talende besteforeldrene.

Både språket og hekseprosessene ligger rett under overflaten i Daniels’ bok Elf Dalia (Mack, 2019) som nå foreligger. Fargefotografier av bål og navn skrevet på vegger peker mot historien, mens andre fotografier er mer impresjonistiske og forsøker å vise noe usett. Daniels’ bilder er gode i seg selv og formgir en slags magisk realisme, hvor den svenske landsbygda får et mystisk, forstyrrende slør.

Foto: Tenn Lars Persson (1878-1938). Med tillatelse fra Elfdalen Hembygdsforening og Mack

Det som virkelig løfter verket totalt sett, er hvordan den tilslørte samtiden i bildene går helt direkte i dialog med fortiden. Under oppholdet oppdaget Daniels fotografiene til Tenn Lars Persson (1878–1938), en lokal virtuos. Persson skal ha bragt elektrisitet til bygda, og var også en habil, selvlært astrolog, kjemiker, fysiker – og fotograf. Med sin interesse for det man ikke kunne oppfatte med det blotte øye, vendte Persson, i likhet med Daniels, sitt selvbygde kamera mot det ukjente og uforklarlige. Disse fotografiene er en virkelig skatt, og når over et enormt fotografisk spektrum. Persson produserte krystallklare fotografier av månen og detaljerte beskrivelser av planter, insekter og verdensrommet. Samtidig finnes det bilder av katter som skyter rygg, Ways of Seeing-aktige bilder av hus, og noen skikkelig gyselige bilder av grupper av mennesker med masker i det svenske vintermørket.

Elf Dalia har et særlig slektskap med to norske bøker, nemlig Terje Abusdals Slash & Burn (Kehrer) og Ivar Kvaals Hessdalen (Journal), begge utgitt i 2018. Spesielt Abusdals bok, som bruker fotografiets utflytende materialitet – brente negativer, tegning på bildene – for å formidle skogfinnenes historie, grunnet i mystiske tradisjoner, har et åpenbart fellesskap. Her brukes også historisk materiale sammen med det samtidige. Felles for Abusdal og Daniels, foruten landskapet langs den norsk-svenske grensen, er blikket bort fra moderniteten, mot en før-vitenskapelig, landbruksbasert fortid, nærmere naturen og lenger fra vedtatte sannheter.

Foto: Maja Daniels med tillatelse fra kunstneren og Mack
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse