Annonse
00:00 - 28. juni 2019

En himmel full av napalm

Helgens motto: Fortere, høyere, hardere!

Publikumsbad: Som her på heavy metal festivalen Copenhell i København. Foto: Gonzales Photo / NTB Scanpix
Annonse

«What is rock?» spurte Turboneger på albumet Retox (2007). Svaret var selvsagt ikke den kanadiske produsenten, ofte kalt den femte Metallica, Bob Rock. Nei, rock er denimkledte satanister, elskende i Birminghams kloakk under Maggie Thatchers regime!

Og spør du meg: «Hva er heavy metal?» lukker jeg øyene og ser for meg en tynn dun-bart, jakkemerker på olavesten og en egen-modifisert bil på to hjul i svingene gjennom Sogn og Fjordane nattetid. Å stirre det hinsidige i hvitøyet til tonene av Accept og Saxon, eller å slippe rattet til Randy Rhoads’ gitarsolo på Ozzy Osbournes «Mr. Crowley». Hva er heavy metal? Det er frihet. I dødens Mazda.

Flere tonn metall inntar Ekebergsletta denne helgen. Tons of Rock har vokst seg ut av Halden og inn i hovedstaden. Kiss, Def Leppard og danske Volbeat topper plakaten, foran hardere og høyere Slayer, Mayhem og Behemoth. Never skal knyttes; djevelhorn skal strekkes mot himmelen; øl skal bælmes; det skal rautes fra de dypeste innvoller. For selv om metal-sjangeren har passert middagshøyden som innslag på hit- og spillelister eller i medienes søkelys, lever den fremdeles sitt eget liv som veldrevet nisje, også i den digitale tidsalder. Et eget frirom, der klokkene stoppet emosjonelt sånn cirka rundt Slayers Reign in Blood fra 1986.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse