Annonse
09:14 - 19. juni 2019

For byene var bilen en historisk parentes, skriver Gaute Brochmann.

For byene var bilen en historisk parentes, skriver Gaute Brochmann.

Behov for endring: Byen er ikke bygget for bilen. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

Det er mange grunner til at jeg elsker å kjøre bil, men dypest sett handler det om noe såpass gammeldags som at bilkjøring krever noe av deg. Du må kunne en haug lover og regler, du må være årvåken og til stede i det du holder på med og du må engasjere deg i manuelt arbeid. Du kan bli god til å kjøre bil. Samtidig som du stilles til ansvar for både eget og andres liv. Intet mindre.

Det at alminnelige sivilister får lov til å manøvrere en flere tonns metall-rambukk på hjul i hundre kilometer i timen, overlatt til dybden på rillene på dekkene og sin egen dømmekraft, er en fantastisk tillitserklæring til oss mennesker. Og så lenge vi ikke inntar ulovlige substanser fungerer det forbløffende bra. Dette er jo noe alle voksne mennesker klarer med litt trening.

Mens kollektivtrafikk på sin side er selv innbegrepet på passivitet. Det krever ingen ting av deg. Du kan aldri bli god til å kjøre kollektivt. Selv er jeg oppriktig lite glad i det, og unngår det om jeg kan.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse