Annonse
00:00 - 03. mai 2019

Å velge det anonyme

Tre nye Schubert-plater skjerper blikket for fortolkningsbegrepets nyanser.

Stilens sjarm: Franz Schubert i 1825. Foto: Imagno/Getty Images
Annonse

Ingen utøver slipper unna å ta valg i møte med et partitur, noe som medfører at enhver musikalsk fremføring nødvendigvis også blir en fortolkning. Men ikke alle valg er like tydelige, og ikke alle utøvere legger like mye vekt på at deres valg skal skille seg fra andres. I dag er nok kvalitet i musikalsk fortolkning i stor grad knyttet til utøverens bevissthet om nettopp det å velge; vi vil heller høre en involvert, personlig og bevisst fortolker, enn en som bare distansert utfører «det som står» i notene, i den grad noe sånt er mulig.

Gitt en slik trend, kan det være lett å favorisere det spektakulære. Tanken er kanskje ikke helt bevisst, men den går i retning av at selve valget er viktigere enn hva som faktisk velges. Dermed er det lett å overse at en mer tilbakeholden og nøytral tilnærming også kan være noe valgt, hvilket selvsagt ikke utelukker muligheten for at fortolkningen rett og slett er svak, mer preget av stivnet konvensjon enn personlig investering.

Sårbare Schubert. En komponist som kanskje fremfor noen er sårbar for den fine balansen mellom stilens sjarm og konvensjonens stagnasjon er Franz Schubert. Eksempelvis er hans tidlige symfonier gjennomsyret både av wienerkulturens former og unikt musikalsk talent. Virkelig interessante fortolkninger av disse verkene vil derfor kreve en utøver som skjønner forskjellen på taktfull tilbakeholdenhet og slapp ignoranse. Ikke alle gjør det, og et knippe nye innspillinger viser utslaget.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse