Annonse
10:12 - 25. mai 2019

For tv-serier finnes ingen større trussel enn et punktum, skriver Aksel Kielland.

For tv-serier finnes ingen større trussel enn et punktum, skriver Aksel Kielland.

Skuffelse: Da siste kapittel i «Game of Thrones» var over, var alle illusjoner knust, og skuffelsen – eller kanskje rettere sagt, følelsen av å ha blitt forrådt – var like stor som engasjementet for serien har vært intenst, skriver Aksel Kielland. Foto: HBO Nordic
Annonse

Mandag denne uken ble den siste episoden av åttende og siste sesong Game of Thrones lagt ut for strømming på HBO Nordic, og en drøy time senere kunne man se reaksjonene manifestere seg som et kollektivt ul, som bredte seg gjennom de sosiale mediene som en tsunami av forvirret indignasjon. Misnøyen med serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss’ veivalg har vært økende gjennom de to siste sesongene, men den moderne tv-seeren er ingenting om ikke tålmodig, og millioner av fans verden over har klamret seg til håpet om at det hele ville munne ut i en tilfredsstillende avslutning. Da siste kapittel i sagaen om sverdtronen og middelalderanalogiene var over, var imidlertid alle illusjoner knust, og skuffelsen – eller kanskje rettere sagt, følelsen av å ha blitt forrådt – var like stor som engasjementet for serien har vært intenst.

Nøyaktig hva som skjedde i den siste episoden av Game of Thrones er i det store og det hele irrelevant. Det som derimot er interessant, er reaksjonene og hva disse sier om hvordan mennesker i dag forholder seg til tv-serier og andre typer filmfortellinger i føljetongformat. I så måte er det viktig å være bevisst det faktum at mye av bestyrtelsen rundt Game of Thrones-finalen kan tilskrives det faktum at en stor del av publikum ikke var forberedt på å forholde seg til serien som et avsluttet verk: Skuffelsen skyldes ikke bare den konkrete avslutningen, men også at serien faktisk tok slutt og dermed plutselig gjorde krav på å bli vurdert som en helhetlig fortelling og ikke bare en ukentlig dose virkelighetsflukt.

Den kanskje viktigste nøkkelen til at tv-serier og filmatiske universer nyter så stor popularitet i dag, er nettopp at de lar publikum fortape seg i fortellinger og fiksjonsuniverser i flere titalls timer – over perioder på flere år – uten at man noensinne aner konturene av en helhet. Denne vedvarende underveisheten innebærer at det kritiske blikket som hos de fleste slår inn i det man forlater en kinosal holdes på armlengdes avstand så lenge det fortsatt er episoder eller filmer igjen. Ettersom man ikke befatter seg med et avsluttet verk synes det urimelig å felle noen endelig, oppsummerende dom over hva man har sett, og dermed blir publikum mindre kritiske og anmeldernes dom mindre slagkraftig (skjønt, det skal sies at de aller fleste anmeldelser av denne typen fortellinger er påfallende lite kritiske).

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse