Annonse
00:00 - 10. mai 2019

Sanntidskunst

Olivier Assayas’ sviende satire Mellom linjene er som en smart twitterstrøm i kinoformat.

Internettets absurditet: Mellom linjene tematiserer et svimlende utvalg av paradoksene i vår digitale, skjermavhengige og navlebeskuende tid, skriver Ulrik Eriksen. Foto: Arthaus
Annonse

Det kan kanskje synes som et paradoks. Men denne våren er det en god gammeldags kinosal som gir de beste mulighetene for å forstå samfunnet vi lever i. Her er en film som tematiserer et svimlende utvalg av paradoksene i vår digitale, skjermavhengige og navlebeskuende tid. Der indignerte krenkelser går hånd i hånd med stadig mer endetidsforkynnende og kyniske samfunnsdiagnoser. Der lovnaden om revolusjonerende digitale tjenester møter en katastrofal forretningsmodell. Der en anarkistisk tro på fri flyt og trang til privat deling, hensynsløst utnyttes av algoritmene til mektige teknologiselskaper. Og der fortid og tradisjon ikke lenger fungerer som kritiske dannelseskorrektiv, men er omsettbare kvaliteter i et omdømmeperspektiv.

Mellom linjene er så aktuell at uansett hva som skjer i samtiden vår, vil den være egnet til å kommentere det, løfte frem motsigelsene og få oss til å se episoden i et høyst betimelig lys. Ta Siv Jensens nylige «jævla sosialist»-utsagn. En perfekt illustrasjon på hvordan vår digitale tid gjør bagateller til nasjonale nyheter, flaue spøker til upassende språkbruk, men også hvordan en ny immateriell medievirkelighet har forskjøvet måten vi snakker på, hva vi tillater oss å si og gjøre, fjernt fra normdannelsen skapt gjennom fysisk sosialisering.

Kreativ destruksjon. Alain (Guillaume Canet) har en fot i fortiden, et hode i samtiden, og en tå som føler seg frem i fremtiden. Som sjefredaktør for et tradisjonsrikt Paris-forlag forsøker han å sjonglere kulturell troverdighet med dramatisk fallende opplagstall, uforutsigbare lesevaner, digitale profeters krav til radikale omstruktureringer og eiernes profittmotiv. Djevelen selv har begynt å jobbe på kontoret i form av en ung, blendende vakker, digital skalle (Christa Théret) som bruker kreativ destruksjon som et slags fadermord (faren er forfatter).

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse