Annonse
00:00 - 03. mai 2019

Så rart

Tonje Unstads Musling med melk er et univers den grenseløse barnefantasien verdig.

Tonje Unstad: Musling med melk. Foto: Novise
Annonse

Den kommersielle barnekulturens innsnevring av fantasien er en sivilisatorisk forbrytelse, og gjerningspersonene fortjener middelaldersk straff. Desto større blir gleden i møte med kunstneriske universer som er den grenseløse barnefantasien verdig. Den prisvinnende visesangeren Tonje Unstads andre album for barn, Musling med melk, er nettopp et slikt.

I viser som strekker seg fra det vennlige til det whiskydunstende synger Unstad fortellinger fra dyrenes rike, som oftest den fuktige delen av det. Vi møter små og store sjødyr, ispedd en og annen landbasert eller flaksende skapning. Lofoten får sjørøverbesøk. Cocacolakråka går på kokosbolle-slang. Det er åpenbart for lytteren at Unstad elsker lyder og ord og språk, hun liksom fråtser i det. Her er deilige allitterasjoner, overraskende ord, glade rim og en distinkt aversjon mot forutsigbare vendinger.

Åpningslåten «Et vakkert smykke» danser seg gjennom en historie med høyst egenartet logikk, og varsler om varmen og ordgleden. Den mest uforglemmelige blant de mange fine sangene er likevel «Flammen»: «Det var en gang en flamme, som var rund og varm og fin. Han sto der på en veike, på en fot av stearin. Men verden var så mye og det ville flammen se, så han tok sats fra veiken sin og hoppet like ned.» Den lille fortellingen om flammen som vil se seg rundt, men som setter svimerker etter seg overalt, har åpenbare ingerhagerupske kvaliteter, og får tårene til å trille like friskt på tiende gjennomlytting som på den første.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse