Annonse
11:01 - 12. mai 2019

Rap og country har en lang og sammenfiltret historie, skriver Marius Emanuelsen.

Rap og country har en lang og sammenfiltret historie, skriver Marius Emanuelsen.

En cowboyhat til begjær: Lil Nas X og Billy Ray Cyrus sammen på scenen under countryfestivalen Stagecoach i Indio, California 28. april. Foto: Frazer Harrison/Getty Images for Stagecoach
Annonse

Da Billboard bestemte seg for å fjerne «Old Town Road» av Lil Nas X fra Hot Country Songs-listen sin fordi den, ifølge portvokterne i Nashville, ikke var country nok, skapte de samtidig et monster. Før denne utestengelsen var «Old Town Road» mest en spontant fengende og countryflørtende trapsnutt om å ri nedover landeveien iført svart cowboyhatt og matchende støvler, fremført av en tyveåring som neppe kan ri, men som er rå på Tiktok og Twitter. Idet de eldstes råd bekreftet alle fordommer en kunne ha om en sneversynt og reaksjonær countrybransje, ble «Old Town Road» plutselig et symbol og en kampsak, for ikke å si en folkebevegelse. For mente ikke gubbene egentlig bare at Lil Nas X var for svart til å være country? «Old Town Road» skjøt rett til topps på Hot 100, og der har den ligget i over en måned nå.

Hitlistenes sjangerinndelinger pleide å være hellige. R&B-listene ble for eksempel tradisjonelt bestemt av hvilke plater som solgte i et knippe utvalgte black owned record stores, for å sikre at bare de som fulgte sjangeren fikk definere den. Men med platesjappenes død og den globale strømmeøkonomiens voldsomme vekst er slike inndelinger blitt meningsløse. Da Lil Nas X sjangermarkerte «Old Town Road» som #Country da han lastet den opp til Soundcloud, var det mest fordi det var svakere konkurranse der enn i hiphop, og lettere å bli lagt merke til. Det den tabloide motsetningen mellom sjangerne likevel tåkelegger, er at den kunstneriske dialogen mellom rap og country allerede har vart i flere tiår.

Selvsagt finnes det forskjeller. Countryens nostalgiske higen etter enklere tider kan aldri helt forsones med den afroamerikanske kulturens rastløse betoning av at alt er bedre enn fortidens fangenskap. Men begge sjangre trives best i moll. Og hvor langt er det egentlig fra Johnny Cashs ikoniske «I shot a man in Reno / Just to watch him die?» til Scarfaces marerittaktige oppdagelse av at mannen han frykter mer enn noe, ligner ham selv: «He owns a black hat like I own / A black suit and a cane like my own»? Cowboyen og rapperen er begge fredløse frihetsforkjempere, fanget i et moralsk univers der døden lurer overalt. Ikke overraskende, da, at et av Waylon Jennings’ barnebarn rapper under kunstnernavnet Struggle Jennings, eller at countryrapperne The Lacs har en truck så høy at de kaller den Willie Nelson.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.